For 18 år gamle Jessica blir meldingen en brutal påminnelse om en virkelighet der barn og unge stadig utsettes for press, trusler og nettovergrep. Nå nekter hun å være stille.

– Jeg hørte om OSAEC gjennom Misjonsalliansens prosjekt. (OSAEC står for Online Sexual Abuse or Exploitation of Children.) Jeg ønsker å snakke om dette fordi flere ungdommer trenger kunnskap om dette problemet, forteller Jessica.

I området Jessica bor i, har Misjonsalliansen stort fokus på å spre kunnskap om nettovergrep. Når kunnskap spres, blir også flere saker meldt inn. Jessica hørte om problemene rundt nettovergrep allerede som barn.

– Foreldrene mine lærte meg å passe meg for seksuelt misbruk. Men jeg opplevde allikevel at mennesker prøvde å gjøre det mot meg, både på nett og i den virkelige verden. Da jeg var ni år gammel, forsøkte kjæresten til tanten min å voldta meg. Jeg var barn og ble veldig forvirret av dette. Han sa: «Hvis jeg kjøper en telefon til deg, vil du da gjøre det?» Heldigvis fortalte jeg dette til mamma, og vi dro til myndighetene og anmeldte ham.

Ingen steder er trygge

Jessica forteller at kjæresten til tanta bare var starten.

– Da jeg gikk på videregående, opplevde jeg at en gutt på motorsykkel begynte å følge etter meg. Det var kveld, og jeg ble redd. Heldigvis fant jeg noen mennesker som kunne hjelpe meg, og jeg gjemte meg i et vakthus. Jeg endte opp med å bli der til neste morgen fordi han sirkulerte rundt i området. Jeg kom trygt fra det denne dagen, men jeg tenker fortsatt på hva som kunne ha skjedd, forteller hun.

For mange jenter verden over er frykten for hva som kan skje, en del av hverdagen.

På grunn av det økte presset på nettet kan ikke ungdommene være trygge noe sted. Jessica forteller hvordan problemene med nettovergrep startet for hennes del.

– Første gang jeg opplevde noe ubehagelig på nett, var da min beste venn sa at hvis vi skulle komme nærmere hverandre og vennskapet skulle bli sterkere, måtte jeg sende nakenbilder av meg selv. Jeg nektet, og da sluttet han å snakke med meg. Men jeg har også opplevd at menn jeg ikke kjenner, sender meg forespørsler om bilder og videoer. Mange menn fra land i Midtøsten legger meg til på Snapchat, og de sa at jeg kunne få 50.000 kroner for å dele. Det synes jeg er forstyrrende å tenke på. Jeg tenker: Hva om jeg ikke hadde visst hva jeg burde gjøre i denne situasjonen? Store summer som det de tilbyr, kan forandre livet til fattige ungdommer på Filippinene.

En tydelig stemme

Heldigvis har Jessica lært hva hun skal gjøre når ting som dette skjer. Hun sier at hun vet at mange andre unge jenter opplever det samme presset fra menn. Derfor ønsker hun nå å være en tydelig stemme som snakker om dette.

Hun forteller også om venner hun har som ikke visste hva de skulle gjøre i vanskelige situasjoner.

– Min venninne ble presset av sin daværende kjæreste til å sende et nakenbilde. Han truet med å slå opp hvis hun ikke gjorde det. I dag synes hun det er ekkelt å tenke på at han har bildet, og hun vet ikke hva han gjør med det.

Jessica studerer i dag til å bli lærer, og denne tematikken er noe hun kommer til å snakke om.

– Selv om mennesker kan være snille, kan de gjøre vonde ting mot deg. Mye av dette har jeg lært av moren min. Jeg vokste opp med foreldre som ikke hadde utdanning. Allikevel fortalte mamma meg alltid at jeg skulle passe på, og jeg vet at jeg alltid kan fortelle foreldrene mine når ting som dette skjer. Jeg har også fått beskjed om at vi kan stole på politi og forsvar, men under pandemien opplevde jeg å bli kontaktet av ansatte i forsvaret, og jeg opplevde ham som veldig ubehagelig også. Så jeg stoler mest på foreldrene mine, forteller hun.

– Mamma jobber med å koste gaten, og pappa plukker søppel. Jeg er veldig stolt av dem, selv om vi kan oppleve hets på grunn av jobben de gjør, forteller Jessica.

Drømmen om å hjelpe

Viktigheten av å dele informasjon og spre kunnskap er noe Jessica brenner for. Mange barn og unge har aldri hørt om OSAEC, og derfor er risikoen så stor.

– Det er viktig at prosjekter som dette får støtte fordi det skaper en forskjell i samfunnet. Vi må spre kunnskap slik at barn og unge kan beskytte seg selv. At de kan ta kloke avgjørelser. Og at barn og unge kan dele dette videre i sine lokalmiljøer. De må også vite at de kan bli skadet av folk de stoler på i nær familie.

Jessica føler seg ikke trygg. Som ung jente på Filippinene i dag er det en fare både i den fysiske og i den digitale verden. Drømmen hennes er å fullføre utdanningen sin, og at foreldrene kan slippe å jobbe mer.

– Jeg drømmer om å få gjøre ting som gjør meg glad og lykkelig. At jeg kan hjelpe andre, spre kunnskap, og at jeg kan være en ressurs i nabolaget. Jeg vil bli bedre, ikke bare for meg selv, men for alle rundt meg.

Avslutningsvis deler hun sin drøm for Misjonsalliansens prosjekt.

– Jeg håper og ber om at dette prosjektet skal blomstre. At vi kan motivere flere unge og barn til å dele sine erfaringer, og at mange kan være en del av dette.