Av Heidi Sandvand Hegertun, generalsekretær i Misjonsalliansen

Unge er på mange måter i ferd med å bli en slags «ny» sårbar gruppe i verden – med god grunn. Tall fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) viser at en av fem unge stod utenfor arbeidslivet, i 2020. Etter det har pandemien kastet millioner av unge ut av arbeidsliv og barn ut av skoler.

Årsaken til arbeidsløshet

Disse unge menneskene sliter med å få jobb. Det er store grupper som ikke har hatt tilgang på utdannelse i det hele tatt, heller ikke grunnskole. Av de heldige som har fått gå på skole er det også en del som ikke får jobb fordi de mangler kompetansen som trengs. Det kan det være mange grunner til. Noen har ikke fått god nok utdannelse, mens andre dessverre har fått en kompetanse som ikke trengs på det lokale arbeidsmarkedet. For eksempel er en frisørutdannelse ikke like nyttig, dersom det allerede finnes veldig mange frisører der du bor.

Denne store gruppen med arbeidsløse er en enorm ubrukt ressurs, men den kan også bli et problem. Uttrykket «lediggang er roten til alt ondt» er nok ikke det mest ungdommelige, men det har ikke oppstått uten grunn. Det er en stor fare for at flere av disse unge menneskene ender opp i kriminelle gjenger, menneskehandel, terrorisme og andre ødeleggende «yrker».

Utdanning som er nyttig

Om vi skal bekjempe fattigdom og marginalisering, må vi skape flere jobber. Til det trenger vi gode og relevante utdanningsløp. Vår erfaring i Misjonsalliansen er for eksempel at voksne som lærer å lese og skrive ikke bare ønsker å bruke dette i sine hverdagslige gjøremål eller til å forstå ting og systemer bedre. De ønsker helt konkret å kunne bruke kunnskapen til å få seg mer utdannelse, eller utvikle en ferdighet som de kan bruke for å få seg en jobb.

Folk trenger en yrkesopplæring som drives i samarbeid mellom lokalt næringsliv og offentlig sektor, med mål om at dem som utdannes skal ha en jobb å gå til. Vi må også investere mer i teknologi, digitalisering og ungt entreprenørskap. Unge mennesker må kort sagt få en reell sjanse til å bygge seg en inntekt å leve av, gjennom informasjon, kunnskap og ferdigheter. Unge griper mulighetene, hvis de får dem.

Vi må utfordre oss selv

Her kan vi som driver utviklingssamarbeid og misjon også bidra. Et første steg er å involvere unge mennesker mer direkte i arbeidet – gi rom til at unge kan bidra til å ta beslutninger og la seg tørre å bli utfordret. Unge kjenner selv sine behov best og bør få bidra til å finne frem til de beste løsningene for seg selv og deres lokalsamfunn.

Dette kan og bør utfordre mye i ulike former for internasjonale utviklingssamarbeid. Jeg tror at det for eksempel er en god mulighet for at det er unge som virkelig vil kunne lede frem til prosjekter og arbeid som eies av lokalbefolkningen selv. Slik «lokalt ledet utviklingsarbeid» har vært et mål i bistanden i mange år – men er noe vi ofte sliter med å få til i praksis. Gjennom prosjekter ledet av unge kan de selv være stolte av at de forbedrer sine egne lokalsamfunn.

Unge i Norge kan bidra

Det er unge selv som må endre sin egen fremtid, men vi som driver internasjonalt utviklingsarbeid kan og bør også engasjere unge mer her hjemme. Unge i Norge utgjør en stor forskjell i de mange politiske kampene vi trenger å ta for å sikre en mer rettferdig verden. I tillegg kan de bidra til at nye generasjoner fortsetter å gi til ulike typer utvikling- og misjonsarbeid. Så vi sammen kan fortsette å sette andre unge i stand til å bekjempe fattigdom, fremme rettferdighet og dele tro der de bor.

For vår del i Misjonsalliansen skal vi fokusere på unge i det faglige arbeidet, vi skal søke å bygge unge ledere der det er mulig i prosjektene og vi skal være relevante for unge i kommunikasjonen her hjemme i Norge. Vi ser og skal satse på de unge!

Slik kan vi sammen med unge mennesker skape veier ut fra marginalisering og urettferdighet, til en ny sjanse - med en evighet av nye muligheter.

Først på trykk i avisen Dagen.