Det er duket for en ny kursdag for damene som skal lære seg mer om hår og klipp. Lokalet damene befinner seg i er en nedlagt skole. Det er varmt, og det er åpent rett inn. Det løper noen barn rundt på plassen. Vi er i det nye området San Fransisco, det nyeste området Misjonsalliansen jobber i. Vi er inne i den andre uken av kurset, og damene er fortsatt ganske ferske.

I 2016 startet Misjonsalliansens partner Accion Solidaria å jobbe sammen med damene i lokalsamfunnet. For Accion Solidaria er det viktig å vite at det de tilbyr faktisk vil hjelpe de som kommer. Derfor hadde de flere møter på forhånd hvor de snakket om hvordan hverdagen var nå og hvordan den eventuelt kunne forbedres. Flere av damene jobber med å selge hår- og sminkeprodukter, og det å lære mer om hvordan man kan klippe, style og farge hår var derfor et stort ønske fra flere i gruppen.

En av damene forteller at hun er veldig takknemlig for å få være med på dette kurset, datteren har også vært med på kurs. Nå håper hun at de skal fortsette å lære mer og få hjelp til å kjøpe inn produkter slik at de kan starte opp en egen frisørsalong.

En liten gutt hopper opp i fanget til moren. Damene ler og tuller med ham, og de forklarer at han hele tiden stikker av fra barnehagen de har i et av de andre klasserommene. Det er frivillige som kommer hit hver uke for å passe barna mens mødrene er på kurs. Jentene som passer barna er unge og hjelper til med lekser og gir barna klemmer og oppmerksomhet. Barna tegner og fargelegger tegninger de senere skal gi til foreldrene sine.

Tilbake i klasserommet har ikke varmen blitt noe mindre intens. Jennifer, en av damene som sitter i sirkelen rundt oss, forteller: – Naboen min introduserte meg for dette kurset, jeg har også fått med meg søsteren min som er på vei hit. Hun blir emosjonell når hun snakker om denne muligheten. Og jeg blir imponert over takknemligheten og gleden de viser over å få være med på ett enkelt kurs. En av mødrene forteller en historie om at datteren hennes nå syns det er så gøy å bli klipt av moren sin at hun kommer og spør om å bli klipt hver dag. Snart har hun ikke mer hår igjen, og moren og de andre damene ler av hele historien.

Den eldste damen på kurset heter Angela. Denne familien er representert med tre generasjoner: Angela, datteren og den lille gutten som sjarmerer alle damene og hopper fra fang til fang. Angela har åtte barn, og det er den yngste datteren som er med på kurset. Hun har allerede fått et barn, og hvis hun skal følge familietradisjonen, kommer det enda flere. Det er flere yngre jenter her, og ni rekker opp hånda når jeg spør hvem som er under 25 år. Det er noen få som har fullført videregående skole. Andre har ingen utdannelse og er analfabeter.

Mange mødre i området er ikke sammen med barna sine fordi de må reise for å jobbe. Å få en jobb de kan drive med i nabolaget gjør at de kan følge opp barna. Noen av jentene er født i dette området. San Fransisco ligger på en liten høyde, noe som er utfordrende når det er regntid. Et par av jentene forteller at de har gått med plastposer på bena på vei til skolen på grunn av all gjørmen.

Området vokser sakte men sikkert. I starten var det kun bambushus her, men nå er det blitt mer murhus og større områder. Damene forteller at de ser områdene endre seg hver dag.

Jentene skal snart i aksjon, og flere av de har drømmer om å få lov til å starte en egen liten salong slik at de kan få en tryggere inntekt og være i nærheten av barna sine.

Læreren setter i gang damene, og plutselig er luften fylt av vann som blir sprayet fra bokser. Saksene går, og mange interesserte øyne følger nøye med. Etter at damene har klippet, starter de med å sette opp hår. De fletter, ruller og tvinner. Damene arbeider raskt, og man kan se at det faller naturlig for samtlige.

Før vi vinker farvel sier lederen at vi får komme tilbake senere hvis vi ønsker en ny frisyre.

Etter at kurset var formelt ferdig har flere i gruppen fortsatt på egenhånd. De betaler 10 dollar hver som lønn til læreren, og dette viser at damene tar ansvar og fortsetter.