Alt dette skjer samtidig som det er politisk uro, stor arbeidsledighet, en økonomisk krise og et stort behov for en statsreform i landet.

Større problemer enn dårlig helsevesen

Eksperter melder om at utbruddet er langt ifra over. En av byene hvor covid-19 virkelig har herjet, er den nest største byen i landet; Rio de Janeiro. Her bor det 13 millioner mennesker, og Rio har større problemer enn dårlig offentlig helsesystem. Byen har store problemer når det kommer til vold, hjemløse og mange arbeidsledige blant unge. Pandemien har bare vist oss det alle allerede visste: Brasil er et av landene med størst forskjell på fattig og rik.

Rio de paz

Pastor Lucas Louback er 29 år gammel og jobber for en av Misjonsalliansens partnere i Rio i et prosjekt som har navnet Rio de paz som betyr Rio for fred. Han har en ung og sprudlende personlighet, men han har også et stramt tidsskjema og mye han vil gjøre. Han bruker livet sitt på å tjene de fattige og marginaliserte i Rio. – Du kan ikke bo i Rio som misjonær hvis du ikke motiveres av at Gud ønsker å nå de ødelagte. Kaos er veldig til stede i Rio. Hvis ikke jeg minner meg selv på at Jesus kommer med gode nyheter, hadde jeg ikke overlevd i denne jobben. Evangeliet veileder meg, forteller pastoren.

Sosial isolasjon vs arbeid

I inngangen til en favela i Rio, som har navnet Jacare, møter vi noen stokker i bakken; jernbarrikader som ble bygd av narkolangere for å forsinke politiets ankomst til favelaen. Når vi trår innenfor disse barrikadene, er det som om vi opplever et annet univers enn det vi kom fra. Her er det liv i gatene, folk er ute og narkohandelen skjer åpenlyst. Her er det ingen ting som heter 1-metersregelen eller sosial avstand. Lukas forteller at de ofte ser dette i favelaen. – På steder med ekstrem fattigdom kan ikke befolkningen være hjemme og vente på at pandemien skal gå over. Behovet for jobb og penger øker smittetallene. Det brasilianske dilemmaet er: sosial isolasjon for å stoppe smitten eller lete etter arbeid og bli utsatt for viruset?

Krisen har ført til at regjeringen måtte tilby nødhjelp på rundt 110 dollar i tre måneder til de fattigste familiene i landet. I Jacareslummen bor det 37.000 mennesker, og de som bor her har de dårligste levekårene i landet. Det tok ikke lang tid før pandemien fikk fotfeste her. Innbyggerne i favelaen er ikke godt rustet for en pandemi. De sparer ikke penger til vanskelige tider, og det er mange familier uten arbeid og inntekt.

Endeløse køer og 12-timers dager

De siste månedene har alle i prosjektet Rio de paz jobbet på spreng for å hjelpe flest mulig. Mat har blitt delt ut, og mange frivillige har vært med. De har jobbet i 12 timer hver dag, og køene for å hente mat har gått rundt kvartaler. Man må vente i minst tre timer i noe som har blitt kalt en sult-kø. – Mange forteller oss at dette er det eneste måltidet de får i løpet av dagen. Derfor er jobben vi gjør utrolig viktig. Vi er frivillige, og for meg handler dette om å elske din neste, forteller Janaina Oliveira, teamkoordinator i prosjektet.

Organisasjonen jobber også i naboslummen, Mandela slum. Jaqueline de Paula er leder i den lokale foreningen, og hun ønsker oss velkommen. – Det er veldig mange som er arbeidsløse her. Det var et problem før pandemien, men det har blitt enda verre nå. Min jobb er å følge opp offentlige etater for å få hjelp og støtte til lokalsamfunnet, blant annet med ting som mangel på lys, kloakksystemer og lignende, forteller hun.

Vi må ta en dag av gangen

Jaqueline tar oss med hjem til en dame som heter Ester Silva. Hun bor i Mandelaslummen sammen med sin mann, sønn og niese i et lite hus med to rom. Ester er av de fattigste i Brasil, og hennes situasjon fins det dessverre mange av. Hun har dårlig helse, er overvektig og har diabetes. Hun forteller om hvordan livet har vært under pandemien: - Ingen her hjemme jobber, men vi må betale husleie. Vi overlever og tar en dag av gangen. Mange tenker at vi som bor i favelaene mangler verdighet, men det eneste vi ønsker er å bli respektert som mennesker. Jeg drømmer om bedre dager, for vi er gode borgere, forteller Ester.

Vi ber for familien og gir de en kurv med mat. Lucas forteller om hvordan nødhjelpsarbeidet har blitt utført under pandemien: – Det første vi gjorde var å sjekke hva som var folks største problemer under pandemien. Og det ble raskt klart at tilgangen på mat var en utfordring. Derfor mobiliserte vi og begynte tidlig å dele ut både mat og hygieneartikler. På lang sikt er likevel den største utfordringen her å gi mennesker jobb og inntekt. Vi ønsker ikke at mennesker skal være avhengig av hjelp, men gjennom jobb hjelpe seg selv og sin familie. Vi ser så mye potensiale som allerede finnes her.

Arbeidet i favelaene har ikke noen sluttdato. Det er fortsatt store behov. Lucas og resten av Rio de Paz er takknemlige for Misjonsalliansens hjelp. – Støtten fra Misjonsalliansen har generert drømmer. Jeg tror at våre søstre og brødre i Norge er solidariske med oss og at de ser jobben som blir gjort her. Dette kan forandre situasjonen for de kommende generasjonene. Jeg tror og håper at Gud ønsker å gjøre store ting i disse favelaene.