En bank med ett bankende hjerte
Samuel Duran jobber hos Diakonia og jobbet tidligere hos Misjonsalliansen i Bolivia. Han beskriver situasjonen i landet da Misjonsalliansen startet prosjektet i 1991. «Det var en vanskelig tid for sårbare mennesker. Det var få finansielle tjenester som ble tilbudt til denne gruppen», sier Samuel. Diakonia har blitt anerkjent flere ganger som den beste utviklingsfinansieringsinstitusjonen (DFI) i Bolivia, og Samuel fremhever to faktorer som etter hans mening er nøkkelen til suksessen.
«Den første, og viktigste, er at vi har et kall vi følger: diakoni! Vi må tilby verdige tjenester av høy kvalitet til våre klienter. Diakoni er alltid til stede i våre tanker og i vår essens.» Den andre faktoren er resultater. Vi har en sunn økonomi og god kontroll. Vi har også et godt omdømme og en sterk tilstedeværelse i landet, forklarer Samuel.
En bank der det ikke finnes andre banker
Diakonias verdier går som en rød tråd gjennom hele organisasjonen: å dele troen, bekjempe fattigdom og fremme rettferdighet. Samuel forklarer at dette er noe de fokuserer mye på og deler med alle bankansatte. «Vi vier tid til å dele dette med de ansatte, slik at de kan gi det videre til kundene. For eksempel deler vi troen gjennom våre handlinger. Vi er en bank der det ikke finnes andre banker. Og for mange av de ansatte er disse verdiene en ekstra motivasjon.»
Samuel fremhever også sosiale prosjekter som viktige for Diakonia. «Vi har prosjekter for kvinner som har vært ofre for seksuelle overgrep, og sportsprogrammer for barn. Dette er også viktig for Diaconia og bidrar til å gjøre det til mer enn bare en bank.»
Kvinner som får forandrede liv
Mange mennesker, både ansatte i Bolivia og de som er sendt til utlandet, har vært viktige i utviklingen av Diakonia. Spesielt Nils Atle Krokeide viet mange år av sitt liv til å bygge opp Diakonia. Han døde i 2025. Samuel sier at Nils Atle var en høyt respektert og elsket skikkelse i Bolivia. «Nils Atle viste tydelig at han var en del av oss og teamet. Han var veldig lojal og engasjert. Han bar med seg mer enn 30 års historie og sterke verdier», forklarer Samuel.
For Samuel er det noen historier som har hatt en dyp innvirkning på ham, og som han bærer med seg. «Jeg husker godt en ung kvinne som vokste opp i ekstrem fattigdom. Hun hadde mange søsken, og foreldrene hennes slet med alkoholisme. Takket være Diakonia kunne hun studere på universitetet, og i dag jobber hun i Diakonia. Livet hennes forandret seg fullstendig, og nå har hun en sønn og er et godt forbilde for ham og søsknene hans.»
Den andre historien som Samuel ønsker å trekke frem, involverer også en kvinne. Førti prosent av Diakonias klienter er kvinner. «Jeg husker godt en alenemor som jobbet som bonde. Hun fikk et lån fra Diakonia, og med de pengene bygde hun et passende miljø for kyllingoppdrett. Så kjøpte hun 800 kyllinger og diversifiserte inntekten sin med landbruks- og husdyrproduksjon.» Etter det klarte hun å sikre seg en god og stabil inntekt. Hun fortalte meg at ingen andre banker ville gi henne et lån, spesielt fordi hun var kvinne. De anså henne som uskikket til å betale tilbake. Diakonia var et sted hvor hun endelig kunne finne sin plass og bli en som hadde lykkes.
Avslutningsvis sier Samuel at Diakonia er en bank som opprettholder sine verdier, men som også utvikler seg og jobber hver dag for å forbedre seg og nå flere mennesker.