Psykisk alder

Det er formiddag, og skoledagen er allerede godt i gang for barn og voksne på Centro Creer. I et av klasserommene er en klasse i full gang med sakser, papir og former. Dagens undervisning går ut på å lære seg de ulike formene og etter hvert kunne sette sammen formene til et hus.

Barna i klassen er i ulik alder. De blir ikke inndelt etter alder som på vanlige skoler, men etter den psykiske alderen, derfor kan det være spredning i alder. I hver gruppe er det mange ulike diagnoser. Utover bordet ligger det firkanter, sirkler og trekanter i forskjellige farger. Læreren Erica sier at det er vanskelig å måle psykisk alder, og selv om gruppen har en felles mental alder kan det være store forskjeller i gruppa. Vi har elever her som ingen andre institusjoner vil ta inn, forteller Erica. Hun går bort til en av elevene, en liten gutt som er multihandikappet. Han blir fort sliten og kan ikke være på skolen hele uka, derfor kommer han til senteret to dager i uka for å bli sosialisert og få hjelp av fysioterapeut. På Centro Creer har de en fysioterapeut og en psykolog i tillegg til lærerne.

Handletur på skolen

– Vi fokuserer mye på små personlige mål for hver elev. Det viktigste er at det skjer en forbedring fra dag til dag, men ingen ting er gjort over natta, forteller Erica. Fokuset på Centro Creer er at elevene skal lære ting de kan få bruk for resten av livet. I det neste klasserommet lærer de om penger. Gjennom dette lærer de også matte og tall. I dag er målet at klassen skal gå ut for å kjøpe såpe og bruke pengene de har. Senteret har en egen butikk hvor eldre elever trener på ettermiddagen, og her kan de yngre elevene øve på å handle. – Et stort ønske fra foreldrene er å kunne ha med barna på hverdagslige aktiviteter som en handletur, derfor er dette noe vi fokuserer på i dag, forklarer læreren. Hver torsdag er det familiedag, og da øver hele familien sammen på ulike hverdagslige gjøremål.

– Når vi jobber med matematikk og fag som kan være utfordrende, er det viktig å oppmuntre elevene. Vi vil skape en positiv følelse av mestring, og vi lærer gjennom samtale. Læreren spør elevene om hvor mye penger de har, hva de vil kjøpe for pengene, hva de har råd til å kjøpe og lignende. Målet er at elevene skal gjenkjenne pengene, kunne bruke de og vite hva de ulike sedlene er verdt. Mange av barna i denne klassen startet først på vanlig skole, men etter en stund klarte ikke læreren å følge opp så tett som nødvendig, og barna kom til Centro Creer. Det er ofte store klasser på de offentlige skolene, og inkluderende utdanning blir vanskelig å få til. Læreren avslutter med å fortelle oss at målet er ikke at alle skal ende opp på universitetet, men at de skal mestre hverdagslige ting som å kle på seg, lage mat og gå i butikken. Klassen tar farvel med klemmer og smil, og turen går videre til klassen med noen av de yngste barna.

Inkludering i alle ledd

Barna som går i denne klassen er fra fire år. Lydnivået er høyt, og dagens aktivitet er å rulle baller av papir og lime de på et ark. Målet er å ha både store og små former i ett og samme bilde. Her belønnes elevene om de klarer å sitte stille, og selv om de bare er syv stykker, forteller læreren at det er en utfordring å nå alle sammen. Det tar tid før de ansatte blir kjent med barna og deres diagnoser, og derfor er det fortsatt mye nytt i klassen med de minste. Det er viktig å ha regler som følges konsekvent og skape trygge rammer for barna.

En viktig del av hverdagen på Centro Creer er inkludering av familie og spesielt foreldre. – Barna må lære å samarbeide hjemme hvis de skal klare å samarbeide på skolen, forteller en lærer vi møter. Hun holder kurs for både foreldre og elever. I et klasserom sitter Martin og Carmen, Irma og Lexie og Alexandra og Zach. Dette er elever som i dag har med seg mødre på familieprosjektet. I denne klassen har de aktiviteter som barn og voksne kan gjøre sammen. I dag limer de ispinner sammen til figurer. Det er viktig at de voksne følger med og at de klarer å samarbeide så ingen brenner seg på limpistolen. Fokuset er på aktiviteter barna ikke kan gjøre alene. – Dette gjør vi for at foreldrene skal være en aktiv del av utdanningen til barna, forteller læreren som har jobbet med dette prosjektet i 11 år.

Borte i hjørnet sitter det en eldre gutt og jobber alene. Han heter Jose. Jose går på videregående skole, og han kommer til Centro Creer for å få litt ekstra hjelp og oppfølging med leksene. Jose er en av tretti elever som lærerne følger opp utenfor senteret - barn og unge som går på vanlig skole, men som trenger litt ekstra trening og ressurser for å klare det.

Hjertet av Centro Creer

Hjertet av Centro Creer er skolegården, her er det lekeapparater og plass til at barna kan løpe og bevege seg. Det er ikke friminutt riktig ennå, og inne i et av klasserommene er de barna som har kommet lengst i utdanningen. Denne timen jobber de med å skrive navnet sitt. En jente som heter Nicole har skrevet navnet sitt mange ganger på et ark. Læreren forteller at hun har klipt håret sitt selv, og hun forklarer at når jentene blir fjorten år, blir de regnet som en seniorita, en voksen. Nicole er blitt fjorten år nå og derfor oppmuntrer de henne og kaller henne seniorita. Hun fniser og tar hendene opp foran munnen. I denne klassen jobber de mye med holdninger i tillegg til fag. Noen av barna jobber med tall og kulerammer, og det er ganske stort spenn i nivået her også. – Det viktige er å notere ned alle små forandringer hos hver elev, forteller læreren.

Fysisk og teoretisk

En av jentene sitter rolig på plassen sin og nikker og smiler når vi snakker til henne. Hun har nylig kommet til Centro Creer etter å ha prøvd utallige institusjoner, mange dyre institusjoner. Ingen har klart å hjelpe henne og familien. Centro Creer var familiens siste håp. Før hun kom hit, ville hun ikke sitte stille, hun bet seg selv, kledde av seg, snakket ikke og var veldig aggressiv. Foreldrene ble først med på et familiekurs, og nå har hun snart vært her i ett år. Store endringer har skjedd både hos jenta og hos familien. – Foreldrene måtte slutte å behandle henne som et lite barn, de kledde på henne og gredde håret. Nå gjør hun alt dette selv, forteller læreren. Moren har blitt en viktig ressurs for senteret. Hun motiverer de andre foreldrene og bruker seg selv som eksempel.

Metoden de bruker på Centro Creer kommer opprinnelig fra Chile og handler om å fokusere på hverdagsaktiviteter. Dette er en metode de ser fungerer, og flere andre organisasjoner har begynt å bruke den sammen metoden. De ansatte som jobber her brenner virkelig for det de driver med. Fokuset ligger på å bli aktivisert, for så å lære noe teoretisk gjennom dette. Mange av elevene har fått mye bedre fysisk helse. En av jentene vi møtte satt i rullestol da hun kom hit, nå går hun rundt ved hjelp av en gåstol. Senteret har brukt denne metoden i syv år.

Arbeid forandrer situasjonen

For de eldre elevene som kommer på ettermiddagen er jobbtrening en stor og viktig del av utdanningen. Senterets egen butikk er en viktig arena for arbeidstrening. Butikken har alt som en vanlig butikk har, og det er masse trening og læring samlet her: å lese på produktene, finne riktig pris, vaske gulvene, stå i kassen, fylle på varer og rydde. Målet er at flere skal komme seg ut i jobb og være en ressurs for samfunnet. Elevene har praksis på to ulike steder én time i uken, på et apotek og et sted hvor de vasker kontorlokaler. Noen har også praksis i mikrofinansbanken Banco D-MIRO hvor de ønsker kundene velkommen, gir dem oppmerksomhet og snakker med dem mens de venter. Av de som har vært gjennom arbeidstrening er det 30 stykker som har fått jobb i andre bedrifter som for eksempel restauranter, boligområder, apotek, gartneri og elektrobutikk. Noen av bedriftene tar imot tre/fire stykker av gangen. Tidligere elever får nå en god lønn og kan bidra til familieøkonomien. De ansatte forteller stolt om familier som tidligere levde i dårlige hus, men som kunne bygge et nytt og bedre hus da barna fikk jobb gjennom Centro Creer. Noen har også kommet så langt at de lærer opp andre som skal inn i bedriften.

På senteret finnes det en leilighet hvor elevene får botrening. Her kan de skifte på senger, lage mat, rydde, se på TV og gjøre andre hverdagslige ting. Foreldrene blir ofte overrasket over alt barna lærer. En mor fortalte en historie om at hun hadde vært syk og sagt til sønnen sin at hun ikke kunne lage middag. Hun gikk og la seg, men plutselig kom sønnen inn. Han hadde laget en middagsrett. Hun ble helt sjokkert over at han tok ansvar, og hun ante ikke at han kunne lage mat eller bruke ovnen. Alt hadde han lært på Centro Creer.

Nye holdninger gjennom dans

Nå har barna kommet ut i skolegården, det er tid for fysisk aktivitet og dans. I fire år har danselæreren kommet hit frivillig en dag i uka for å danse med barna. Det er viktig at de er i fysisk aktivitet, og de har blitt mer sosiale, og glade og harfått nye holdninger etter de startet med dette. Musikken blir satt i gang, og elevene står i en ring.

Disse elevene har masse potensiale, og dansingen har gjort barna mer utadvendte og gitt dem nye holdninger. De eldste klarer å holde konsentrasjonen litt lengre enn de yngste barna som løper rundt på plassen. Barna på Centro Creer skal snart hjem til familiene sine, og det er ingen tvil om at mange av familiene har fått et nytt liv etter at barna fikk komme.