H D0a Ba Pg

En lang vei å gå

Turen går over høye fjell og dype daler. Det er en lang vei fra hovedstaden Kathmandu, der avgjørelser blir tatt og pengene finnes, til distriktet Doti. Her møter vi de aller fattigste i Nepal. Men nå med håp for en bedre framtid.

Misjonsalliansen startet i fjor opp arbeid i Nepal. Jeg var nylig sammen med utenlandssjef Hanne Holmberg Chavez og besøkte dette landet som er preget av gjentakende naturkatastrofer som flom, jordskjelv og skred.

Til tross for noen framskritt de siste årene er Nepal fortsatt et av verdens fattigste land. Misjonsalliansens målgrupper i Nepal er fattige på landsbygda, med spesiell vekt på kvinner og marginaliserte grupper som daliter/lavkaste. Landsbyene ligger avsidesliggende. Mange har ikke innlagt vann og er uten strøm. Distriktet Doti har et svært dårlig helsetilbud og stort frafall fra skolene. Disse menneskene blir ikke sett og hørt. De får dermed ikke tilgang til myndighetenes støtteordninger og heller ikke oppfylt sine rettigheter.

Sammen med United Mission to Nepal (UMN) og lokalsamfunnet har de største utfordringene blitt identifisert gjennom inkluderende prosesser, og utviklingsarbeidet er allerede godt i gang. Skole og helse er blant de utfordringene som er prioriterte. Under vårt besøk får vi høre at tradisjoner hindrer likestilling og utvikling. Her finnes en dyp tro på hekseleger, kastebasert diskriminering, fraflytting og barneekteskap. Men vi blir møtt av mennesker med håp. Om utvikling, mer og bedre arbeid. Utdanning. Bedre helse. Spesielt de unge innbyggerne er klarefor endring.

–Vi har fått møte mangemennesker som ønsker oss velkommen. De vil at vi sammen skal skape endringer i samfunnet. Behovene er store, men jeg har stor tro på at vi vil oppleve en god utvikling i dette distriktet, sier utenlandssjef Hanne Holmberg Chavez

Dette barnet er 4 minutter gammelt. Jordmor Mingma Lama har nylig tatt imot en jente på 3500 g. Helsesenteret ble bygget for to år siden, og har betydd en stor forskjell for de som bor i området.

Det er kamp om å få sitte på etter skoletid når en av de få bilene i området skal oppover fjellsiden. Mange av elevene har 1-2 timers gåtur til og fra skolen.

Det er mye glede å finne blant innbyggerne i distriktet Doti. Mor Bir Maya er svært glad for at døtrene Kalpana og Sarita har et skoletilbud. Det gir håp for framtiden.

Kvinnene tar den største delen av arbeidet i landbruket, men gis ellers liten mulighet til å påvirke forholdene i samfunnet.

Sunnami (2) var en av de første som ble født på helsestasjonen. I dag har hun fått en søster.

Skolene i Doti er i svært dårlig forfatning.

De aller fleste ønsker utdanning, men mange faller fra etter bare noen år på skolen.

Gi en gave