Hvis du noen gang kjører gjennom landsbygda i Kambodsja, vil du se hus som står på stolper. Under husene har familien ofte kjøkken, og det er her de oppholder seg. Kyllinger og andre dyr går rundt på gårdsplassen, og klesvasken henger på en tørkesnor. En vanlig hverdagssituasjon, men det er noe i dette bildet som kan skape forandring for en familie.

Under ett av disse husene sitter det en ung mor som heter Sokhoeun, hun synger rolig for den lille datteren som ligger i en hengekøye. Sokhoeun er 24 år gammel og bor her sammen med mannen sin Pheak og sine to barn Sophan og Nary. De er en harmonisk familie som har det bra, og de har en inntekt å leve av, men det har ikke alltid vært sånn.

Et ønske om å engasjere

– Jeg måtte slutte på skolen i syvende klasse. Familien min hadde ikke penger, og moren min var veldig syk. Jeg måtte derfor begynne å jobbe for at familien skulle tjene penger, forteller hun. Både Sokhoeun og mannen er fra denne landsbyen, og de jobber begge som bønder. – Vi jobbet på jordet, og vi hadde ikke mye kunnskap, forteller Sokhoeun. Historien til familien kunne stoppet her. De hadde jobbet for liten lønn for andre, men så startet Misjonsalliansen et prosjekt i landsbyen.

Det første familien ble involvert i var en rydde-og rensedag i lokalsamfunnet. – På én dag ryddet vi søppel i hele landsbyen og gjorde den ren. Vi gjorde dette fordi søppel kan føre til sykdommer. Sokhoeun var klar for å engasjere seg mer, og hun ble med i en spare- og lånegruppe. I 2023 fikk hun sine første kyllinger fra prosjektet.

Vil ikke reise fra barna

– Jeg startet med fem kyllinger, nå har jeg 23. En kylling kan jeg selge for ca. 50 kroner. Vi kan også spise kyllingene og gi barna næringsrik mat. Å ha kyllinger er verdifullt, de skaper inntekt for oss, forklarer Sokhoeun. Et problem vi ofte hører om og ser er at foreldre må reise fra barna sine i jakt på jobb og inntekt. Når jeg ser Sokhoeun og mannen Pheak, er de tett på barna, og det er også andre barn i landsbyen som strømmer til dem.

Sokhoeun lyser varme og omsorg, og hun er tydelig på at dette er en viktig prioritering for familien. – Mitt ønske er å gi varme til barna mine. Jeg vil ikke være borte fra dem, og jeg vil at de skal ta en utdanning. Jeg ser foreldre som må reise til jordene og lar barna være alene, de kan ikke gi dem ordentlig mat eller passe på dem. Barna kan leke i vann og drukne! Jeg er glad for at jeg kan være med barna mine, forteller hun.

Det er ikke bare kyllingene som gir trygghet til familien, men også spare-og-lånegruppen. Gruppen skal samles, og vi får være med. Det er flest kvinner, noen menn og barn som krabber rundt på det flislagte gulvet. Sparegruppen møtes i et lite hus, rett ved siden av huset til Sokhoeun og familie. Gruppen har eksistert i tre år, og medlemmene møtes for å spare, men også for å snakke sammen om utfordringer de møter. En viktig del av gruppen er også at medlemmene kan ta opp lån.

Et økende problem

Å lære å spare og å ha et trygt sted for å ta opp et lån kan bety mye for økonomien til en familie. Jeg spør om noen har trengt å ta opp et lån fra gruppen, og samtlige sier ja. Lånene kan være til mye forskjellig: én måtte ta opp lån for å redde bedriften sin, en trengte gjødsel til jordet, en måtte betale for skoleutstyr til barna og flere måtte ta opp lån hvis noen i familien ble syke og trengte legehjelp. Hvis ikke medlemmene kunne ta opp lån her, måtte de låne av banker eller andre institusjoner som har høyere renter. Mange mennesker lever i stor gjeld, og derfor kan en spare-og-lånegruppe få mennesker ut av dette.

Den lille datteren til Sokhoeun har våknet fra hengekøya, og vi forlater den lille familien. Det er fint å se at kyllinger kan gi trygghet for en familie. Sia jobber for Misjonsalliansens partner, og hun forteller at det er et økende problem at foreldre må reise fra barna for å jobbe i byen. Hun forteller om en familie som er en del av prosjektet hvor moren har reist inn til Phnom Penh for å jobbe på en tekstilfabrikk. Faren og de to barna bor i dette området, og vi reiser for å besøke dem.

Savner mamma

Moren som har reist heter Chenda, og vi skal møte henne senere. Først møter vi mannen Pich, sønnen Phoudeth og datteren Dina. Dina er ni år, og hun drømmer om å bli lege. Hun er en glad og aktiv niåring, men når vi begynner å snakke om at mamma har reist fylles øynene med tårer. – Jeg savner mamma mest på kvelden, da jeg skal legge meg. Jeg håper mamma kan komme hjem snart fordi jeg drømmer om at familien min skal bli hel igjen.

Mannen Pich forteller at familien kom i en vanskelig situasjon etter at de måtte ta opp et lån, og de så ingen andre muligheter enn at kona reiste inn til byen for å jobbe. – Vi har det vanskelig, og vi jobber hardt ute under stekende sol, og vi har ingen fritid. Vi trenger inntekt til barnas skole, forteller han og legger til at han bekymrer seg for framtiden. Hele familien savner mamma, og noen dager senere reiser vi til Phnom Penh for å møte henne.

En gave som forandrer alt

Vi er i et fabrikkområde i Phnom Penh. Sammenlignet med den stille og idylliske landsbyen hvor Chenda egentlig bor, må hverdagen her stå i sterk kontrast. Scootere farer forbi, hunder og barn flokker seg rundt oss og sola steker. Chenda starter med å vise oss det lille rommet hun bor på. Her bor hun sammen med to andre, og rommet kan ikke være mange kvadratmeterne. Rommet har ikke vindu, og det er en sterk lukt som møter oss der inne.

Chenda er bare 25 år gammel. Historien hennes ligner på mange måter historien til Sokhoeun. Hun droppet ut av skolen på grunn av familiens situasjon og måtte begynne å jobbe på jordene. Men fordi familien var i en desperat situasjon med gjeld, måtte Chenda reise fra familien. Familien hadde til slutt kun penger til litt ris, men ikke til noe annen mat som kjøtt eller fisk. Stemmen til Chenda skjelver når hun snakker om det umulige valget som familien måtte ta. – Vi som foreldre skal ta vare på og oppdra barna. Det er viktig at familien er samlet.

Chenda og familien ser på kyllinger som en mulighet til å få mer inntekt og til å bo sammen i landsbyen. Gjennom prosjektet kan de og andre familier slippe å reise andre steder for å jobbe. Historien til Sokhoeun viser at det er mulig! At tryggheten en spare-og-lånegruppe gir sammen med inntekten fra kyllinger kan skape forandring.