Greta er 22 år og elsker misjon. Hun har vokst opp på Klepp på Jæren, der hun har vært aktiv på bedehuset. Hun kjente tidlig et behov for å lære om andre kulturer og bli kjent med nye folk. Hun besøkte bestevenninna si, som var utsendt til Kambodsja sammen med familien sin. Da var det gjort. Allerede som 19-åring reiste den modige jærbuen til Kambodsja, sammen med sju andre frivillige fra Misjonsalliansen.

En ny fremtid

Greta ble engelsklærer for unge kvinner som arbeidet på en tekstilfabrikk. De hadde ikke fått lære engelsk på skolen. Selv om engelskkunnskapene var lave, var motivasjonen høy! Engelskkunnskaper var en billett ut av det harde og dårlig betalte arbeidet på fabrikken.

– Å være lærer for dem var så spennende. De var engasjerte og lærevillige, og da fikk jeg bare mer energi til å lage gode opplegg for dem. Siden vi ikke hadde et felles språk, fikk jeg testa meg på en kreativ måte. Det var mye latter. Jeg liker å tenke utenfor boksen.

Før engelskkurset så mange av disse jentene ingen annen fremtid enn å arbeide på fabrikk. Målet deres i livet var å tjene penger de kunne sende hjem til landsbygda. Engelskkurset var med på å åpne opp verden for disse jentene. For engelsk er viktig for videre studier.

Greta så hvordan et nytt fremtidshåp spirte frem i jentene. Ei av dem oppdaget at hun ville bli lærer.

Bygget på nestekjærlighet

For Greta er det viktig å gi mennesker nye muligheter.

– Jeg føler meg veldig hjemme i hvordan Misjonsalliansen opererer. At de både driver misjon og utviklingsarbeid. De jobber på en diakonal måte. De sprer Guds ord gjennom nestekjærlighet. Da jeg var i Kambodsja, føltes det så riktig å hjelpe dem fysisk med ting og samtidig fortelle om Jesus.

Nye oppgaver ventet hjemme

Nå er Greta hjemme i Norge, men hun er fremdeles engasjert i Misjonsalliansen. Hun står på stands for å få med seg flere i kampen mot urettferdighet. Hun er med og arrangerer basar for å samle inn penger. Og hun er fadder.

Minst like viktig som å være volontør

Det at Greta har fått se gleden i øynene til mennesker som får livet sitt forandret, gir henne stor inspirasjon som giver. Hun vet det nytter. Hun har fått et stort hjerte for menneskene hun møtte på engelskkurset i Kambodsja, og selv om hun ikke lenger møter dem ansikt til ansikt, vet hun at hun fortsatt er med på å hjelpe dem.

– Jeg vet at jeg er med på å bidra på noe bra. Jeg har sett det selv, og det gir en ekstra god følelse.