Jeg spiste mat jeg fant i søpla, og en dag kom det en søppelbil fra McDonalds, og lykken var stor. Jeg ble ofte dårlig av maten vi fant og havnet på sykehuset flere ganger. De fleste i favelaen jobbet på en stor søppelplass, men den ble fjernet da OL i Rio skulle arrangeres. Vi ble lovet at det skulle komme noen nytt som ga like mange arbeidsplasser, men det skjedde aldri. Derfor er det veldig mange i denne favelaen som er uten jobb, og de har ikke troen på seg selv og på at de kan noe annet enn å jobbe med søppel.

Faren min drakk mye og slo moren min. Foreldrene mine oppfordret meg aldri til å gå på skolen, og hele lokalsamfunnet hadde en gjør-som-du-vil-holdning. Barna skulle klare seg selv. Jeg hadde egentlig en drøm om å bli fotballspiller, men en skade gjorde at jeg mistet retning. Jeg begynte å henge med en gjeng som hadde veldig dårlig innflytelse på meg. Jeg farget håret blondt, fikk øredobb og ville se ut som en narkolanger. Jeg startet med å rane, og det fortsatte og eskalerte. Men så skjedde det noe som skulle endre alt.

En av mine oppgaver i gjengen var å oppbevare pistoler for de andre. En dag hørte jeg en stemme som sa at jeg skulle gå til en kirke i nærheten. Jeg syns dette var veldig rart, men jeg dro til kirken og satte meg på den bakerste raden. Damen som snakket, stoppet plutselig hele gudstjenesten og kom gående mot meg. Hun så meg rett inn i øynene og sa til meg: Jeg vet at du har pistoler i skapet ditt hjemme. Gud bringer deg hit i dag fordi du har et oppdrag som er viktigere enn det. Du har en misjon som du skal fullføre. Der og da begynte jeg å gråte, og jeg skjønte at dette kom til å forandre alt. Men jeg skjønte ikke da at alt skulle bli forandret til noe mye større og bedre enn jeg kunne forestille meg.

Dagen etter gikk jeg for å levere pistolene og fortalte at jeg hadde møtt Jesus og ikke ville være med i gjengen lenger. Jeg ble møtt med heiarop og at gjengen støttet meg og mente at dette var bra for meg og mitt liv. Å møte Jesus er den eneste gyldige grunnen for å forlate gjengen. Det er en kultur for å respektere kirken og pastorene som jobber der. Etter dette fjernet jeg øredobben og det blonde håret, og jeg sov bedre enn noen gang. Jeg giftet meg, begynte å studere og i dag jobber jeg i en bank og som pastor her i favelaen. Faren min har også møtt Jesus, og han har sluttet med drikkingen og volden.

Livet her er sånn at noen av de du vokser opp med blir lærere og noen blir narkolangere. Vi bor side om side. I dag er jeg pastor i en kirke i favelaen min. Vi har 400 medlemmer. Vi jobber med to ting: å dele Guds ord og å være Guds hender og føtter. Vi ønsker å være en ressurs i favelaen. Hver lørdag samler vi inn masse mat som vi deler ut til hele lokalsamfunnet. Sunn og frisk mat som er trygg å spise. Vi lager et langbord, og alle kan komme og hente det de trenger. Det er utrolig hva vi får samlet inn av mat, noen lørdager får vi inn over to tonn med mat. Bønn er også viktig for oss, og hver dag møtes folk her i kirken for å be. Vi ber om at menneskene i denne favelaen skal få troen på seg selv og at det skal bli flere arbeidsplasser her.

Ett av problemene i denne favelaen var mangelen på rent vann. Nå har vi fått hjelp av Misjonsalliansen: Kirken har fått en kran med rent vann, og alle i favelaen kan komme og benytte seg av dette.

Hvis ikke jeg hadde møtt Gud den dagen i kirken, hadde jeg vært død for lenge siden. Jeg hadde ligget i rennesteinen, alene.