Filippinene Fride 2019 5 of 153

Fra slum til business

Mitt navn er Mirjam. Jeg er 39 år og som liten var jeg fadderbarn i Misjonsalliansen. Dette er min historie.

Jeg var bare ett år gammel da jeg ble fadderbarn i Misjonsalliansen. Jeg pleier å si at fadderordningen har vært med meg fra topp til tå. Da jeg var liten, fikk jeg helsehjelp, vitaminer og medisiner, og senere har jeg fått hjelp til skolegang. Vi bodde i nærheten av et av Misjonsalliansens sentre her på Filippinene, og moren min var engasjert i arbeidet og i kirken. Da moren min hørte om fadderordningen, søkte hun, slik ble jeg et fadderbarn.

Moren min jobbet med å sy klær og faren min jobbet på et offentlig kontor. Vi er fire søsken, den minste broren min er adoptert. Jeg vokste opp i et fattig område i Manila som bærer preg av store sosiale problemer. Alle som bodde i området var ulovlige beboere, og vi eide ikke jorda som vi bodde på. Det var ikke nok strøm til alle, ikke nok vann, og det var kun offentlige toaletter, som lå like ved vårt hus. Jeg husker den gangen jeg var vitne til at fetteren min ble drept. Gutten som drepte han var rusavhengig, og det hele var en misforståelse. På tross av alt dette hadde jeg en veldig fin barndom, jeg var trygg og vokste opp i et kristent hjem med gode verdier. Vi hadde gjennom årene en retning, mål og visjoner. Og vi snakket mye om at Gud har mer for oss enn det vi kan se rundt oss.

Da jeg var liten husker jeg at min største drøm var å få et eget rom. Vi bodde i et lite hus, og alle sov sammen på gulvet. Jeg drømte også om at familien min skulle flytte, og det har de gjort i dag. Jeg tror virkelig at Gud har hatt en plan for alt som har skjedd i livet mitt. I dag drømmer jeg om å få egne barn. Jeg har vært gift i 14 år, men vi har ennå ikke fått noen barn. Jeg har likevel mange barn og unge jeg engasjerer meg for. Et av medlemmene i kirken studerer tredje året på college, og hun bor hos oss nå. Jeg har et hjem som er åpent for de som trenger det, og jeg vil hjelpe til med det jeg kan.

På fritiden er jeg med som frivillig i mange forskjellige organisasjoner. Dette hjalp meg da jeg skulle på intervju for jobben jeg har i dag. Jeg var med i rotaryklubben på college, og da han som intervjuet meg så det på CV-en min sa han: Oi, så du er en del av den klubben! Hva vil du tjene? Utenom jobb bruker jeg mest tid på å være frivillig. Jeg leder lovsang i og jobber frivillig i kirken, i en organisasjon og i iserve som er NMAP (Norwegian Mission Alliance Phillipines) organisasjon for tidligere fadderbarn. Jeg tror at evnen til å organisere er en gave jeg har fått. Vennene mine tuller med at jeg gjør noe hele tiden, men jeg liker når det er høyt tempo, og når noen spør meg om noe, sier jeg alltid ja.

Jeg bruker mye tid på jobb og kan ofte jobbe lange dager. Jeg tok utdannelse innenfor business administration og har en master i management. Gjennom en bekjent i kirken fikk jeg et intervju i et eiendomsfirma, og der har jeg jobbet i 13 år som eiendomsmanager. Jeg elsker jobben min fordi jeg får møte mange ulike mennesker hver dag, og som utadvendt elsker jeg å få prate og bli kjent med nye mennesker. Det kan være utfordrende å jobbe så mye, men jeg tror det er karakterbyggende.


Jeg kan takke fadderordningen for at jeg er den jeg er i dag. Jeg husker ungdomsleirer og andre aktiviteter vi fikk være med på. Det styrket troen min på Jesus og har bygget min karakter. Hvis jeg ikke hadde vokst opp som fadderbarn, tror jeg ikke jeg hadde hatt noe av det jeg har i dag. Jeg hadde ikke hatt jobb, hadde kanskje giftet meg tidligere og vært hjemmeværende. Det er så mange små ting som har hatt stor effekt på livet mitt, jeg kan ikke engang begynne å liste det opp. Foreldrene mine hadde aldri hatt råd til å betale for at jeg skulle ta høyere utdanning, derfor sier jeg alltid ja når NMAP spør meg om noe. Derfor involverer jeg meg også i iserve, hvor vi gjør frivillig arbeid og har aktiviteter for barna. Jeg har også fått mitt eget fadderbarn gjennom World Vision, en gutt som bor her på Filippinene. Det har vært en drøm for meg lenge å kunne gi et barn den samme støtten som jeg fikk. Helt fra man er liten og til man er ferdig utdannet.

På Filippinene i dag er sosiale medier en stor utfordring. Internett er tilgjengelig for de fleste, og barn og unge bruker utrolig mye tid på sosiale medier. Det påvirker dem og deres bilde på seg selv. Andre ting vi sliter med her er at unge blir spillavhengige og bruker narkotika og arbeidsledigheten er høy.

Jeg drømmer om at de unge skal få møte Jesus, få seg utdanning og leve et trygt og godt liv.

Gi en gave