Kwarteng C34 BEEAD

Framoverlent banksjef

Samtidig med at Kwarteng Basoa i februar 2020 begynte i jobben som ny leder av mikrofinansbanken Diaconia MDI i Liberia, kom også nyheten om at koronaviruset hadde spredt seg til så å si hele verden. Liberia, med sine ferske minner fra ebolaepidemien, tok raskt grep og lukket ned landet.

Kwarteng fikk dermed en besværlig start på en vanskelig oppgave. Men det er en god ting å jobbe i et norsk selskap, mener han. – I mikrofinanssektoren kan mange aktører være både pågående og tøffe. Men nordmenn er vennlige og tålmodige. Dere løper ikke alltid så fort, men dere er hardtarbeidende og er til å stole på. Det setter jeg pris på, sier han.

Diaconia MDI er den yngste av Misjonsalliansens fire mikrofinansinstitusjoner, og nå har banken fått en leder som selv er fra Vest-Afrika. – Jeg er født og oppvokst i Ghana som nummer to i en søskenflokk på fem. Begge foreldrene mine var lærere i grunnskolen, og familien min tilhører metodistkirken, hvor alle av oss er svært aktive. I Ghana finnes det mange private skoler for de som har god råd, men i min familie var dette aldri et alternativ. Mine søsken og jeg gikk på vanlig offentlig skole, og etter grunnskolen studerte jeg økonomi.

Etter studiene jobbet Kwarteng først med regnskap i et byggefirma og senere med det samme i en landbruksrelatert bedrift. I 2005 ble han kunderådgiver i sin første bankjobb, og to år senere fikk han jobb i mikrofinansbanken ProCredit. – Jeg fikk min første erfaring med mikrofinans og fikk ny innsikt i hvordan hjelpe fattige familier og møte deres finansielle behov. Etter hvert fikk jeg stadig mer ansvar og med det også en overordnet lederstilling, forteller han.

På denne tiden var det få andre låneinstitusjoner i Ghana som henvendte seg spesielt til landbruksmarkedet. ProCredit så et voksende marked og sendte Kwarteng til en større filial i Kosovo for opplæring. – ProCredit i Kosovo hadde mye kompetanse på dette feltet og hadde jobbet lenge med lån og investeringer i landbrukssektoren. Jeg fikk innblikk i hvordan banken analyserte gårder og vurderte mulighetene for produktivitet og framtid, og da jeg kom tilbake til Ghana, fikk jeg ansvaret for denne sektoren. I løpet av to år sørget staben min og jeg for 10 millioner dollar i utlån, noe som var et meget godt resultat.

Ser du en vestlig person i Liberia kan du med stor grad av sikkerhet regne med at det er en bistandsarbeider

Kwarteng Basoa

Kwarteng Basoa er gift og har fire barn. Hans eldste sønn er 11 år, og de tre yngre barna er jenter, den yngste er to år gammel. Familien hans kommer opprinnelig fra Kumasi, 270 km fra hovedstaden, men de siste tolv årene har de bodd i hovedstaden Accra.

– Min kone har også jobbet i bank, men hun har nå sin egen business og jobber med handel. Jeg reiste også mye før jeg begynte å jobbe i Liberia, og for familiens skyld måtte hun finne på noe annet. Nå jobber hun hjemmefra og kan bedre ta seg av barna. Det gjør det også lettere for meg å jobbe her i Monrovia, sier han.

Inngangen til den nye jobben i Diaconia MDI ble trang og vanskelig. Misjonsalliansens utsendinger måtte på kort varsel reise fra landet, men for Kwarteng skulle det ta åtte måneder før han kunne dra hjem og besøke familien i Ghana. Samtidig som Liberia ble stengt ned skulle han gjøre seg kjent med ny jobb og med nye medarbeidere.

– Det er slik med mikrofinans at du blir nødt til å være tett på. Og da kundene sluttet å betale ned lånene sine etter at en av lederne i landets politiske ledelse uttalte at alle fattige ville få sine lån ettergitt, ble vi hardt rammet. Det tok tid før markedet forstod at dette var tomme løfter fra myndighetenes side. Men forholdet til kundene våre er viktige, og vi kunne berolige dem med at helsen er det aller viktigste og at vi var opptatt av å sikre deres økonomiske trygghet i denne tiden, forteller en ærlig og oppriktig Kwarteng Basoa i en Teams-samtale med Misjonsalliansen. Og han legger til: – Jeg var ny i landet og i jobben, banken hadde store utfordringer, og jeg var avskåret fra familien min og kunne ikke engang gå i kirken. Det var en vanskelig tid, og jeg lærte mye i denne perioden og ble også kjent med meg selv på en annen måte.

Liberia og Ghana ligger begge i Vest-Afrika, og landene er både like og forskjellige på samme tid. Det kommer an på perspektivet. Kultur og hverdagsliv er ganske like, men med historie og økonomi er det annerledes. Kwarteng forklarer det slik:

– Ghana, Nigeria, Elfenbenskysten og Senegal er vest-afrikanske land med en forholdsvis god utviklet økonomi, og uten borgerkriger og store konflikter er de rimelig stabile og med god infrastruktur. Man kan nok stille spørsmål omkring politisk styring, men stort sett er det sunne og stabile land. Men med Liberia er det annerledes. På grunn av borgerkriger og ebolaepidemien står Liberia langt tilbake i utvikling. Når det gjelder infrastruktur, kan det å komme seg fra et sted til et annet i Monrovia bety opp til flere timer i bilen.

Forskjellen er også stor med hensyn til økonomisk utvikling. Det er i stor grad internasjonal økonomisk bistand som driver Liberia framover, og det som i utgangspunktet skal skape utvikling kan samtidig være en ødeleggende svøpe.

– Ser du en vestlig person i Liberia kan du med stor grad av sikkerhet regne med at det er en bistandsarbeider. Landet drives nemlig av utviklingsarbeid finansiert fra Vesten. Det gjelder også på landsby- og individnivå. Mange fattige familier får økonomisk hjelp og milde gaver som ikke betinger noe tilbake, og da er det vanskelig å kommunisere og forklare hensikten med mikrofinanslån og å tilby lån. For her må jo kundene betale tilbake det de låner, sier Kwarteng og sammenligner Liberia med forholdene i sitt eget hjemland: – I Ghana finnes det omtrent ikke vestlig bistand. I mitt hjemland vet folk at de må ta opp lån for å utvikle eller stimulere forretningen sin, og det lånet må betales tilbake.

I tillegg til den ødeleggende «aid-mentaliteten» i økonomi og arbeidsliv lider landet under mangel på mennesker med økonomikompetanse. Bankmarkedet i Liberia er begrenset, og det er mangel på mennesker med erfaring og ekspertise. – Det krever tid og tålmodighet å trene mennesker og gi dem den trygghet og kompetanse som er nødvendig. Du må følge dem og hjelpe dem underveis. Du må være tålmodig og tydelig, pushe dem litt og se til at ting blir gjort, sier han.

Det har vært en krevende tid. Banken har lidd, og det samme har mange mennesker gjort. Få lånekunder har hatt nok oppsparte midler til å kunne klare seg særlig lenge, og mange hadde ikke nok til sine daglige utgifter. Det var spesielt ille under månedene med total nedstengning. Men nå ser banksjefen at trenden snur og at kurvene peker oppover. – Det går mye bedre med oss nå i forhold til situasjonen i juli for ett år siden. Selv om vi fremdeles har noen utfordringer med manglende tilbakebetalinger, har mange kunder refinansiert lånene sine og er tilbake hos oss. Det går riktige vei, og alt tyder på at vi vil vokse dette året.

Kwarteng Basoa kan nå se framover. Sammen med kollegaene sine vil han utvikle banken videre, og han har satt seg mange mål.

– Ved behov for banktjenester skal Diaconia være det aller første alternativet som kommer opp i folks bevissthet. Når mennesker trenger lån, en plattform for pengeoverføring eller andre finansielle tjenester, skal Diaconia være første stopp. Fram mot dette målet skal vi bli bedre på digitalisering. Det er dyrt å ha mange lokale filialer, men det er heller ikke nødvendig hvis vi kan tilby gode tjenester på digitale og mobile plattformer. Slike tjenester er den beste måten å nå ut til mennesker vi ellers ikke er i stand til å nå, forteller han med begeistring.

Vi må sette Gud først og være avhengig av ham. Det lærte jeg av foreldrene mine.

Kwarteng Basoa

Kwarteng er framoverlent og har en sterk drivkraft mot nye siktemål. Han er lært opp til å tenke slik, mener han. – Jeg kommer fra en lærerfamilie, og som du vet må man jo bestå eksamener for å komme videre til neste klasse eller nivå. Og jo flinkere man er, jo flere muligheter får man. Derfor må du sette deg mål for å komme videre, og jeg liker å se ting vokse. To skal bli til fire, og ting skal multipliseres. Sånne ting trigger og motiverer meg.

Dagene blir lange når man bor alene langt fra familien sin. Familien i Ghana besøker han bare én gang i kvartalet, og fritiden tilbringer han for det meste hjemme hos seg selv. Han koker sin egen mat, noe moren hans lærte ham, og aller helst vil han lage fufu, en populær rett fra Ghana basert på kassava, grønne bananer og en krydret tomatsuppe. Og så går det ikke en eneste dag uten en lang samtale med familien sin i Accra.

– Jeg har dessuten fått en god vane med daglig bibellesning, og favorittverset mitt i Bibelen er fra Matteus 6,33: Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Vi må sette Gud først og være avhengig av ham. Det lærte jeg av foreldrene mine. Vi skal ha tillit til Gud og samtidig gjøre så godt vi kan. Det ønsker jeg å leve etter, sier han.

Kwarteng har ansvar og tillitsverv i kirken som han skal ta seg av i løpet av ettermiddager og kvelder, og han holder på med en videreutdannelse for hele tiden å kunne spisse kompetansen sin. Men i helgene kan han slappe av. – Jeg må få med meg kampene til Liverpool. Det er ikke så morsomt nå for tiden, men det er og blir favorittlaget mitt. Jeg mister ikke motet her heller.

For det skal kanskje litt mot til for å lede en bank i et vanskelig terreng i Liberia. Men Kwarteng tror Diaconia skal kunne vokse og utvikle seg. – Vi skal være ansvarlige i alt vi gjør og utføre arbeidet slik vi har blitt enige om. Vi ser allerede nå at resultatene stadig blir noe bedre og at det motiverer oss til å jobbe enda bedre sammen.

Gi en gave