Frisbee krysser grenser
Idrett er noe og samles rundt, forteller KRIK-volontør Hanna Sofie Nygjerde etter at hun og volontør Sverre Borgen var med på tur sammen med vår partner EFC.
Noe av det første Hanna forteller er at å være med EFC og se deres arbeid minner mye om måten KRIK jobber på i Norge. Lokale kirker samles for idrett, så har de en andakt i midten, og det er mye godt fellesskap. På turen reiste volontørene sammen med Vandy, som er ansatt i EFC.
Hekta på frisbee
Vandy er en dame med mange jern i ilden, og hun er veldig effektiv. Jeg møter henne på en kafé i nærheten av kontoret, og hun har som alltid mye på hjertet. Vandy er en dame hvor engasjementet føles og smitter over. Hun forteller meg om fokuset til EFC og spesielt om den nye satsingen med frisbee.
– Jeg var med på et kurs i Vietnam, og der introduserte de ultimate frisbee. Jeg har ikke vært mye borti frisbee før, men jeg merket raskt at jeg syns dette var gøy og noe de fleste
kan være med på. Jeg falt rett og slett for frisbee. Da kom ideen om at vi burde starte opp med frisbee i Kambodsja, forteller Vandy.
EFC har mange kirker som driver med fotball, og en av utfordringene de har sett er at det kan være vanskelig å få med jentene på fotball. Noen foreldre liker ikke at jentene er med, og de er redde for at de kan skade seg. Det krever også at man har en fotballbane med mål, noe som ikke alltid finnes på disse stedene.
Ringvirkninger for hele lokalsamfunnet
– Frisbee er virkelig for alle, og jeg er glad for at vi nå kan tilby et bredere tilbud med mer variasjon. Du trenger kun en frisbee og et sted med litt plass for å spille. Det gjør at kirkene raskt kommer i gang med dette. Jeg har også fått tilsendt filmer av ungdommene som etter å ha lært frisbee i kirken tar det med til skolene og lærer barna der, forteller Vandy.
Og det er noe av det som imponerer med EFC. Tingene de gjør har ringvirkninger i hele lokalsamfunnet. Vandy deler en historie om en pastor som hadde en kirke med få medlemmer. Så ble de partner med EFC og startet opp et idrettstilbud. Dette gjorde at flere folk kom til kirken, og det førte til at de har en egen bane som er til glede for hele lokalsamfunnet. De samarbeider med lokale myndigheter og skolene i området om å gjøre banen enda bedre. Pastoren er veldig aktiv i lokalmiljøet, og kirken har blitt en mer naturlig del av folks hverdag.
Sammen om idrett
Hanna og Sverre fikk også være med på å prøve ut frisbee.
– Vi hadde ulike øvelser, og så spilte vi i to lag. Det virket som at alle syns det var veldig gøy å være med og spille, forteller Hanna.
Og selv om ungdommene snakker forskjellig språk og kommer fra ulike kulturer fører sport dem sammen.
– Jeg merket at så fort vi begynte å spille, så ble vi et lag. Vi fikk noe å samles rundt. Vi tok high fives, tullet sammen, og da alle sto der i samme t-skjorte fikk man følelsen av at man er en del av fellesskapet.
– Jeg gleder meg til å se flere og flere kirker starte med frisbee og hvordan dette kan skape forandring i ungdommers liv. Idrett er et holdepunkt i hverdagen, et fellesskap og noe å finne på utenfor hjemmet.