
En drøm om å gi det videre
Langs en rolig vei og ned en liten bakke høres summing fra symaskiner. Det er tidlig morgen, og vi befinner oss i Mekongdeltaet i Vietnam. I en liten hall, vegg i vegg med et hus, jobber flere kvinner. Både unge og gamle. Smilende og med raske skritt kommer en av damene mot oss og hilser. Damen heter Miss Hau, og denne historien handler om hvordan en kvinnes engasjement kan gi enorme ringvirkninger.

Det startet med en drøm
Miss Hau er 36 år gammel. Hun vokste opp i en familie med mange søsken og med foreldre som jobbet hardt, men med en liten inntekt. Etter videregående måtte hun hjelpe familien, og hun startet å jobbe. Inni henne vokste det
en drøm.
– Drømmen min har alltid vært å få drive for meg selv. Jeg drømte også om muligheten til å hjelpe andre mennesker, forteller Miss Hau.
Ideen om å starte en fabrikk i lokalsamfunnet kom etter en dramatisk hendelse.
– En ung jente I landsbyen hadde fått seg en jobb langt unna. En morgen skulle hun kjøre til jobb, og på vei inn til en trafikkert vei krasjet jenta og døde. Da tenkte jeg at hvis jeg åpner en fabrikk her, så trenger ikke folk å reise langt og utsette seg selv for fare, forteller hun.

Doblet inntekt
I dag har hun sin egen familie med mann og to døtre. Og for syv år siden åpnet hun denne fabrikken.
– For tre år siden fikk jeg være med på en bedriftstrening gjennom Misjonsalliansen. Før jeg tok denne treningen gjorde jeg alt basert på instinkt. Det var vanskelig å drive fabrikken på den måten jeg ønsket. Men gjennom treningen lagde jeg en plan med et tydelig mål, og derfor har vi vokst mye de siste årene, forteller hun.
Da fabrikken åpnet, var det mange av kvinnene i landsbyen som strømmet til for å søke på jobb. Miss Hau hadde ikke penger til å ansette dem. Men etter treningen så hun at hvis hun trente de ansatte og investerte I moderne utstyr, kunne bedriften vokse.
– Etter å ha vært med på treningen har inntekten min doblet seg.
I dag er fabrikken et populært sted å jobbe for kvinnene i landsbyen. Miss Hau ansetter både unge, gamle og mennesker med funksjonsnedsettelser, og hun tillater at kvinnene kan jobbe hjemmefra. En av disse er Nhung, hun er 38 år gammel, og vi besøker henne hjemme.

En livredd mamma
En kort kjøretur fra fabrikken kommer vi inn på en liten gårdsplass. Ute under et tak sitter det en dame og syr. Hun jobber raskt og smiler stort når hun ser Miss Hau komme i mot henne. Før Nhung jobbet hos Miss Hau, tok hun små-jobber her og der. Dette førte til lange dager. Noen dager jobbet hun fra formiddagen og helt til klokken 23 på kvelden.
– Jeg har to barn, og for flere år siden var det veldig vanskelig å få en inntekt samtidig som jeg ønsket å ta vare på barna, forteller Nhung.
Øynene fylles med tårer når hun tenker på denne tiden, og spesielt én historie er vanskelig for henne å fortelle:
– Jeg hadde en sønn på 8 år og en på 1,5 år, men jeg måtte dra på jobb. Den eneste som kunne passe på babyen min var sønnen min, som selv bare var et barn. En dag ringte han og sa: Jeg kan ikke finne broren min. Dette gjorde meg livredd, forteller hun.

En jobb som gir frihet
For Nhung og familien var liten lønn svært vanskelig, og inntekten hun tjente på småjobbene var ikke nok. Hun opplevde mange ganger å ikke ha nok penger til mat og melk til barna. Men så hørte hun ryktet om at Miss Hau hadde åpnet en fabrikk.
– Dette er snart syv år siden nå, og det er rart å tenke på situasjonen vi var i før jeg fikk denne jobben, forteller hun.
Nhung lyser opp når hun snakker om jobben hun har hatt de siste syv årene.
– Jeg klarer nesten ikke å beskrive det. Jeg kan både jobbe, og ta vare på barna mine. Å jobbe hjemmefra gir meg så stor frihet. Jeg tror alle foreldre vet hvor viktig det er å ha muligheten til å følge opp barna.
Fabrikken har skapt ringvirkninger i hele lokalsamfunnet, og for Nhung betyr denne jobben at hun kan sende barna på skolen.
– Jeg føler at jeg har lykkes som mor. Vi er sammen, og jeg forsørger familien. Jeg er veldig takknemlig for at Miss Hau ga meg denne muligheten.
Mange kvinner har nå en lønn takket være henne. Dette gjør at vi ikke er avhengig av mennene våre, og jeg tror mange familier er i en bedre situasjon.

En samlet familie
Rett før vi skal gå vil Nhung si en siste ting om situasjonen hun var i før hun fikk jobb hos Miss Hau.
– Jeg er så lei meg for barnet mitt som jeg måtte la være hjemme. Jeg jobbet på andre siden av elva og måtte gå gjennom vann for å amme barnet og så dra tilbake på jobb. Jeg elsker barna mine, men mangelen på penger gjorde at jeg måtte ta disse jobbene.
Sønnen til Nhung kommer ut, og hun holder rundt ham. Han ser varmt på moren, og hun smiler. En familie er samlet igjen, og Nhung kan senke skuldrene.

En arbeidsplass for alle
Tilbake på fabrikken går symaskinene. Damene jobber effektivt, og Miss Hau er til stede og raskt på banen hvis noen trenger hjelp. Det er tydelig at både hun og de andre kvinnene som jobber her vet hva som skal gjøres.
En av damene sitter på gulvet og kvalitetssjekker alle posene som har blitt sydd og fjerner overflødig tråd og lignende. Hun er ganske liten av vekst, og når vi begynner å snakke, forteller hun oss at hun er født med
en funksjonsnedsettelse.
– Jeg heter Dieu og er 34 år gammel.
Miss Hau er ikke bare sjefen til Dieu, men hun er også søsteren hennes. Før Dieu begynte å jobbe på fabrikken, var hun bare hjemme med familien. Hun forteller at det kan være vanskelig for mennesker med en funksjonsnedsettelse å få en jobb.
– Folk tenkte at jeg var svak og liten, og derfor var de redd for at jeg ikke skulle klare å jobbe, forteller Dieu.
Nå jobber hun fulle dager på fabrikken, og hun er også en ivrig tante for de to døtrene til Miss Hau.
– Livet mitt er mer komfortabelt nå, jeg har penger hvis jeg trenger å kjøpe ting, forteller hun.
Dieu sier at miljøet på fabrikken er godt og at kollegaene hennes er sosiale og glade. Og at fabrikken har skapt mer inntekt for menneskene i lokalsamfunnet!

Drømmen om at flere kvinner kan få denne muligheten
Miss Hau er til stede på fabrikken hele dagen, og hun har et varmt smil rundt munnen. Huner tydelig på at de ansatte er svært viktige for henne.
– Jeg jobber hver dag for mine ansatte, forteller hun stolt.
De ansatte har forsikring, og nå jobber også Miss Hau for å gi forsikring til de som jobber hjemmefra også. Hun hjelper de ansatte hvis de er i vanskelige situasjoner eller har syke barn.
I tillegg til å drifte fabrikken er Miss Hau en engasjert mor. Den minste datteren er ofte å se på armen hennes eller løpende rundt beina. Da Miss Hau startet bedriftstreningen, var hun gravid med den lille jenta, og det er tydelig at dette prosjektet involverer hele familien.
Miss Hau skal fortsette å gi jobb og en trygg inntekt til kvinner i nabolaget, men hun har også et håp og et klart budskap om at enda flere kvinner må få denne muligheten.
– Jeg håper at Misjonsalliansen kan gi dette kurset til enda flere kvinner. Før var de fleste kvinnene her hjemme, og nå har de en jobb og trygg inntekt.
