På flaskefabrikkene høres lyden av glass som klirrer, og bakken er full av glasskår og flaskekorker. Det er søppel, hunder som virrer rundt, kakling fra høner og en sterk lukt som etter hvert gjør at man begynner å hoste og harke. Her bor det mange familier som jobber med å vaske flasker. Noen ganger hjelper også barna til. Barna til Lorna er noen av dem.

– Jeg jobber fra åtte om morgenen til fem på ettermiddagen. Da kan jeg tjene 80 kroner om dagen, forteller Lorna.

For å nå målet om et visst antall flasker hver dag må ofte barna hjelpe til.

– Min yngste sønn vil ofte hjelpe til fordi han ser hvor hardt vi jobber. Men de får skader og blir syke. Mye luftveisplager og utfordringer med huden fordi vi jobber med så sterke kjemikalier, forteller hun.

Det er kun ett toalett på hele området, og dette deler flere familier på. Familiene bor på flaskefabrikken, i små rom tett oppå hverandre. Gjennom Misjonsalliansens prosjekt har Lorna fått trening og kapasitetsbygging i hvordan skape seg en inntekt også på andre måter enn flaskefabrikken.

– Vi planlegger nå å samle en gruppe som kan starte med ris, men vi er fortsatt i planleggingsfasen, forteller hun.

Forebyggende førskole

For de minste barna som bor på flaskefabrikken er det også startet en førskole gjennom Misjonsalliansens prosjekt. Den offentlige skolen starter når barna er fem år, men ofte går barn før dette på førskole hvor de lærer både bokstaver og tall. Hvis ikke barna går på førskole, kan de risikere å henge etter allerede fra start, og dette fører til at de ofte dropper ut.

Under et tak, i skygge for solen, møter mange ivrige fireåringer til førskoleklasse. De har i likhet med barn i Norge med seg sekker med Paw Patrol og Barbie på. Før klassen starter ber de en felles bønn. Læreren for barna heter Reynalyn og er 20 år gammel, hun har jobbet her i to år. Reynalyn har fått trening fra Misjonsalliansens partner og jobber her ved siden av studiene.

– Elevene her får komme hit gratis. Alle kan komme hit, og mange av barna her bor på flaskefabrikkene. Mange som kommer hit, kan ikke lese eller skrive navnet sitt, de hjelper ofte foreldrene på fabrikkene istedenfor å lære. Å sørge for barnas utdanning er ofte den eneste arven foreldrene føler de kan gi til barna, og derfor er det viktig for dem, forteller hun.

Timen for barna fortsetter med sang, dans og kreative prosjekter.