Beste minne

Beste minne i jobbsammenheng: Jeg hadde en skikkelig dedikert elev på skolen vi jobba på. Hun ville bli lege og jobba beinhardt for å få til engelsken. Gleden i øynene hennes da jeg hadde retta eksamenen hennes og gitt henne toppkarakter tilbake, glemmer jeg ikke.

Dette er rart

ECUADOR er annerledes. Det ytre er så klart det mest åpenbare; enkelheten i hjemmene til de lokale, det sjuke trafikksystemet og de uvante mattradisjonene (hadde absolutt alle øyne vendt mot meg i et klasserom i sonen idet jeg tok opp nistematen min som besto av grovt brød med ost og paprika). Så er det de kulturelle og relasjonelle forskjellene, som kommer mer og mer til syne etterhvert. Det fineste, synes jeg, er den enorme interessen og kjærligheten vi blir møtt med her. På tross av at alle vet at vi kun blir en begrenset periode, har alle vært OPPRIKTIG interesserte i å bygge sterke vennskap med oss, og de kvier seg ikke akkurat for å uttrykke hva vi betyr for dem. Det er fint det!

Har det gjort noe med deg å være her?

Jeg kan hvert fall ikke forstå hvordan det skulle være mulig å dra herfra uberørt! For det første har det gjort meg mega-takknemlig for de systemene og ordningene vi har i Norge, som i kontrast til de som finnes i Ecuador bare funker helt vilt bra. Når det gjelder arbeidet vi har drevet her, er jeg blåst av banen over hvor lite det er som skal til for å være til glede og hjelp. Dessuten er jeg kjempeinspirert til å begynne å møte mine medmennesker i Norge med samme interessen og kjærligheten som jeg selv har opplevd å bli møtt med i Ecuador.

Nytter det å hjelpe andre?

Det nytter! Vi har rukket å gjøre noen refleksjoner rundt viktigheten av arbeidet vårt her, og vi innser at vi verken får endret skolesystem, forkynnelsesstil eller barneoppdragelse på disse få månedene. Det vi derimot vet, er at menneskene vi har hatt med å gjøre har vært overmåte takknemlige for hjelpende hender. Dessuten tror vi kanskje vi har vært med på å INSPIRERE til endringer - det gjelder særlig på skolen vi underviste på i januar.

Blir du svett?

Uten unntak! Beste tips mot svette i Guayaquil; prøv å overse det.

Hva skal du gjøre seinere:

Jeg skal bli psykolog.

Beste minne:

Jeg har utrolig mange gode minner fra oppholdet mitt i Ecuador, men det beste minnet må være min siste dag på barneskolen før vi startet ferien og ferieskole. Dette var et øyeblikk der både elever og lærer visste interesse for å lære engelsk og jeg så læregleden i øynene deres. Tidligere har jeg sett og opplevd glede og latter, og et håp blant barna, men nå så jeg en lys fremtid for barn som vokser opp under forhold ingen fortjener å vokse opp. Og jeg så arbeidet vårt her nede har en innvirkning på menneskers liv.

Dette er annerledes her:

Det jeg syns er mest annerledes her er tro og familieforhold. Her legger man fremtiden sin i hendene til Gud og de legger hele sin fremtid i Hans hender. Det andre er familie-forhold, for her er familien viktigst. Flere generasjoner bor sammen, noe som gir et samhold, men som også kan være med på å senke klasseklatring av den yngre generasjonen. For enten får de familie i ung alder eller så tenker de at de må ta vare på og forsørge familien, og ikke prioritere seg selv.

Har det gjort noe med deg å være her:

Ja, absolutt. Dette har vært en periode der man har lært å ta vare på minner man får i livet, det å sette pris på øyeblikk og det livet vi lever i Norge og de godene vi har blitt født inn i. Under dette oppholdet har jeg også sett hvor viktig det er å dele med andre og det er noe vi kan lære av. For selv de som har lite, deler og de er gode til å tenke på andre og ikke bare seg selv.

Nytter det å hjelpe andre:

Alt man gjør i livet har en påvirkning på verden og personene rundt deg, så ja det nytter å hjelpe andre. Man kan ikke forvente at din hjelp skal ha en stor innvirkning i verdensperspektiv, men det kan skape en følelse av håp og trygghet hos enkeltpersoner. Det å hjelpe andre er viktig i livet både i små og store perspektiver for alle relasjoner man har med andre individer har en betydning. Dermed vil også din hjelp vil være betydningsfull.

Ble du svett i varmen:

Ja, gjett om. Jeg vil si det er umulig å ikke bli svett, men alle er svette både de som bor her til vanlig og du. Men arbeidet er viktigere enn svetten og utseende.

Hva skal du bli når du blir stor:

Jeg vet ikke eksakt hva jeg vil bli når jeg blir stor, men jeg vet jeg vil jobbe med barn og unge. Jeg vil studere noe innenfor psykologi eller sosiologi og kan gjerne tenke meg å jobbe med barns rettigheter, deres psykiske helse og deres rolle i samfunnet i både Norge og flere deler av verden.

Beste minne?

Etter et 5 måneder langt opphold i en annen kultur er det vanskelig å plukke ut kun ett minne som stikker seg ut, men jeg husker særlig godt en Soul Children-konsert vi var på i slutten av november. Jeg kjente først og fremst på en iver etter å være med å bidra i dette arbeidet, og ble etter hvert slått av hvor fint det var å se så mange barn og ungdommer prise Gud gjennom sang og musikk. Det var en fin påminnelse om at vi tross våre ulike kulturer er en del av samme familie.

Dette er annerledes her.

I Ecuador spiser man kylling med skje.

Har det gjort noe med deg å være her?

Absolutt – på flere områder! Først og fremst har jeg lært ufattelig mye om og av den søramerikanske kulturen. Det er interessant å se hvor mye man lærer om egen kultur når den blir sett i lys av en annen. Nestekjærligheten og iveren etter å bli kjent med nye mennesker er en egenskap de fleste ecuadorianere har. Den har jeg bitt meg merke i, og jeg håper jeg i større grad klarer å ta med meg det i eget liv fremover. Fleksibiliteten og spontaniteten fikk også kjørt seg de månedene jeg bodde i Ecuador, noe jeg tror norsk kultur har godt av å bli utfordret på. Personlig har jeg vokst masse på å bli kasta ut i både komfortable og mindre komfortable situasjoner, og fått utfordra flere sider ved troen gjennom samtaler med både mentor, de jeg bodde med, taxi-sjåfører og andre ecuadorianske venner.

Nytter det å hjelpe andre?

I Ecuador fikk jeg erfart at det er en enorm verdi i å hjelpe andre. Jeg har først og fremst innsett at man kan komme med en intensjon om å hjelpe, men dra hjem igjen med en opplevelse av å ha lært masse av deres måte å drive arbeid på. Ved å jobbe sammen med mennesker av ulik kulturell bakgrunn, lærer man masse av hverandres måte å tenke og gjøre ting på. For Misjonsalliansen er det viktig at de ulike organisasjonene ikke blir avhengig av hjelp utenfra, men at vi som volontører hjelper til i startfasen/utviklingen av kirker og andre narkotikaforebyggende organisasjoner. Dette åpner opp for bedre samarbeid og langt større kulturforståelse.

Blir du svett i varmen?

Ja! Det å gå fra 12 grader og regn i Norge, til strålende sol og 35 grader i Ecuador var ikke bare-bare. Det å måtte jobbe i langbukse i små, tette rom uten særlig aircondition gjorde det ikke bedre for oss på de varmeste dagene. Det var heller ikke sjeldent at jeg på morgenene våkna gjennomvåt av svette i regntiden som følge av den klamme lufta. Men til tross for svette og varme arbeidsdager var det veldig digg å kunne sole seg med en iskaffe i hånda ca. hver dag etter jobb.

Hva skal du bli når du blir stor?

Foreløpig har jeg ingen peiling. Jeg har de fleste dører åpne og jeg ber om Guds ledelse i valgene som ligger foran.

Beste minne?

Vanskelig å si, i og med at jeg snart har vært her i 10 måneder til sammen. Men tror det må være de ordentlig dype vennskapene jeg har fått, og som jeg kommer til å fortsette å ha kontakt med for resten av livet.

Andre høydepunkter er:

• Å gå på toppen av Cotopaxi (5897 moh.) under mitt første volontøropphold.
• Å arrangere juleavslutning med fotballaget vi trente, masse musikk, gode rytmer, og vi delte ut mat og godteri
• Alle helge-turer til kysten

Dette er annerledes her. ​

Jeg tror at det jeg har opplevd som mest annerledes innen kategorien kultur, er relasjonen/tankegangen de har i forhold til tid. Her i Ecuador er de mer relasjonsorienterte enn saksorienterte som vi er i Norge. Det gjør at det kan skje litt misforståelser i forhold til avtaler og oppmøtetidspunkt, ha, ha.

Har det gjort noe med deg å være her?

Absolutt! Det har gjort at jeg har vokst både personlig og i min relasjon til Gud. Jeg har lært så utrolig mye av de lokale, at det er så sykt stor glede i det å få være med å gi, og å gi av seg selv med hele meg – den jeg er. Men jeg har også lært at vi har så ufattelig mye å lære av andre også! Både med-volontører og de lokale i landet. Jeg har blitt mer åpen for å prøve ny mat, gjøre ting jeg aldri har gjort før, å bli kastet ut i nye utfordringer og oppleve å mestre det.

Nytter det å hjelpe andre?

Så klart nytter det å hjelpe andre. Vi kan bidra med nye ideer som ungdommer fra andre siden av verden. Både de lokale og vi kan lære mye av hverandre. Når en vokser sammen og blir kjent med de lokale, utveksler vi kulturforståelser. Man blir kjent med hverandres kultur, og da er det lettere for videre samarbeid og lettere å forstå hvordan en kan hjelpe til på best mulig måte.

Blir du svett i varm­en?

Så klart en blir svett i varmen, men det hjelper også å sette ting i perspektiv. Det hjelper en til å bli mer løsningsorientert - lage vifter - eller bruke andre metoder for å kjøle seg ned. Være takknemlig for det været og det klima en blir servert. Man blir utrolig takknemlig når det endelig regner i regntiden, og man blir helt klart vant til varmen og til å tenke at ting ikke er så nøye hvordan man ser ut eller hvordan man lukter, for man kan uansett dusje. Vi er så heldige som har et volontør-hus av god standard!

Hva skal du bli når du blir stor?

Når jeg kommer hjem etter volontøroppholdet, vil jeg studere til å bli barnehagelærer. Jeg er utrolig takknemlig for all den gode praksisen og livslærdommen jeg har fått med meg etter disse månedene i Ecuador, som er ting jeg får nytte av videre i jobbsøknad og i studietiden.