Vi befinner oss nord i Kambodsja, i distriktet Roveang, 30 mil nord for hovedstaden Phnom Penh. I den lille landsbyen Ton Lorp er flere av beboerne samlet utenfor skolen. Det er tidlig ettermiddag, og barna sitter ved skolepulter de har båret ut av klasserommet. De fleste voksne står i ring rundt. Foran forsamlingen, på et bord nærmest som et kateter, står det en oppslått datamaskin.

MØTE MED EN PARTNER. Misjonsalliansen er på prosjektbesøk, og jeg skal denne gangen møte dette lokalsamfunnet i Kambodsja på en digital plattform. Jeg er kun til stede på en liten skjerm, og jeg følger med på det som skjer i landsbyen via skjermen her hjemme.

– Vi er på et svært avsidesliggende sted. Jeg brukte mer enn én time på de siste to milene fra hovedveien, forteller Long Serey, direktør for Misjonsalliansens partner NTFP. Det er nemlig regntid, noe som gjør framkommeligheten svært vanskelig.

Misjonsalliansen jobber med ti ulike partnere i Kambodsja. NTFP er én av dem, og navnet står for Non-Timber Forest Products. Navnet sikter til alle typer produkter man kan hente ut av skogen uten å hogge den ned, som honning, kvae, grener og blad til produksjon av kurver. Sammen med Misjonsalliansen jobber denne partneren med forvaltning av naturressurser, klimasmart jordbruk, utdanning og med å styrke ferdigheter og kompetanse til den yngre generasjonen.

Landsbyen Ton Lorp synliggjør samarbeidet med Misjonsalliansen på en god måte, mener Long Serey. – Her jobber vi både med skole, arbeid og inntekt og nye landbruksmetoder. I tillegg har vi et tydelig fokus på ungdom og den generasjonen som nå skal utvikle lokalsamfunnet.

UTDANNING – EN NØKKEL TIL MULIGHETER. Kambodsja har stor mangel på utdannede innbyggere. En hel generasjon vokste opp som analfabeter under Røde Khmer, og det er i dag mangel på både skoler og lærere.

– Utdanning er viktig. Skole og kunnskapslæring er grunnlaget for alt, ikke minst for deltakelse i samfunnet, lokalt og nasjonalt, og for å skape seg et yrke og ha inntekt. Vi ønsker at Kambodsja etter hvert skal ha en godt utdannet befolkning. Det skaper utvikling.

I tillegg til vanlige skolefag lærer barna om klima og søppelhåndtering, om rettigheter og om medbestemmelse, og de får praktisk undervisning om dyrking av grønnsaker. På spørsmål om hva elevene selv mener, rekker Thuon Minea opp hånden. Minea går i fjerde klasse, og hun har reist seg opp ved pulten sin. – Jeg vil bli lærer og undervise de som skal vokse opp i landsbyen vår. Min mor kan hverken lese eller skrive, men min far kan, forteller hun. Minea har en bror og en søster. Hjemme hjelper hun til i huset, og hun både vasker opp og mater grisene. Hun legger til: – Jeg gjør også lekser, og favorittfaget mitt er khmer, kambodsjansk språk.

Tuon Sedtha har også rakt opp handa. Han bor midt i landsbyen, ikke langt fra skolen. – Jeg går også i fjerde klasse. Vi kan gå opp til sjette klasse på denne skolen, men etterpå må vi fortsette på en skole i en landsby tre kilometer borte. Jeg skal fortsette med utdanningen og bli lege, forteller Tuon Sedtha, og forklarer hvorfor: – Jeg vil tjene lokalsamfunnet vårt.

I følge Long Serey måtte Kambodsja etter Pol Pot-regimet så å si starte forfra igjen. Nesten alle lærere ble drept, og den dag i dag mangler landet utdannede mennesker. Derfor er skole og utdanning så viktig.

– Hvis barn dropper ut av skolen og ikke får utdannelse, vil de kun få tilfeldige sesongjobber på arbeidsmarkedet. De må søke arbeid andre steder i landet, ofte i hovedstaden. Mange drar også til Thailand, og er du jente, blir du et lett offer for trafficking, sier han og forteller at NTFP støtter 12 skoler i tre provinser. I denne Preah Vihea-provinsen støtter de fire grunnskoler.

FRAMTIDENS LEDERE. I tillegg til å gjøre skolene bedre, både når det gjelder det bygningsmessige og innholdet i undervisningen, vil Misjonsalliansen og NTFP også utruste ungdommer og unge voksne til å ta et bedre ansvar for utviklingen i nærmiljøet. – Vi velger ut to unge mennesker i hver av landsbyene, og vi hjelper dem til å bli gode rollemodeller og til ta et lederansvar for det videre utviklingsarbeidet i landsbyen. Ved å utruste dem og bygge kompetanse får de ny kunnskap som de så kan dele med resten av lokalsamfunnet.

Det brukes god tid på å finne de riktige personene, og det er viktig med kvalifikasjoner og personlig egenskap. Frivillig engasjement og vilje til å arbeide for sosial endring vil være viktige kriterier for å lykkes.

– Ungdommene skal finne aktuelle behov i landsbyen sin og kunne lage handlingsplaner for en løsning. Til det trenger de analytiske evner, og de skal kunne mobilisere andre, sier Long Serey.

Direktøren i NTFP forteller at det er lettere å finne gode jentekandidater enn gutter. Jenter er stabile og til stede i lokalsamfunnene, og de vil ofte ha et engasjement for sosiale endringer. Gutter flytter mer på seg og vil ofte lete etter arbeid andre steder, ofte i byene. I Ton Lorp har de valgt en initiativrik gutt til ungdomslederrollen.

Sien Pha, en ung mann på 30 år, har kommet fram, og han tar plass foran bordet med pc-en. Og nå dukker også Karen og Anders Myrene opp på skjermen foran oss. Misjonsalliansens utsendinger i Kambodsja har tilbrakt flere måneder i Norge på grunn av Covid-19-pandemien, og nå har de nettopp kommet tilbake til Phnom Penh. Etter smil og hilsninger til hverandre på skjermen tar ungdomslederen ordet.

– Jeg ønsker å ta en aktiv rolle i lokalsamfunnet. Ved å definere behov og utfordringer og deretter finne løsninger kan jeg være med og skape noe nytt. Sammen med andre i nabolaget kan vi få til mye. Det var på den måten vi fikk nye toaletter til skolen, forteller Pha, som også er bonde og har en sentral oppgave i å skape arbeidsplasser og forbedre jordbruket i landsbyen.

– Jeg er bonde som de fleste andre her i landsbyen. Jeg dyrker agurk, brekkbønner og cashewnøtter. I tillegg dyrker jeg ris, og jeg har ei ku, sier han og fortsetter: – Jeg ønsker at hele befolkningen skal ta aktivt del i å utvikle landsbyen.

ARBEID OG INNTEKT. I tillegg til å støtte skole og utdanning hjelper Misjonsalliansen til med kompetanseheving av bøndene og gir faglig veiledning innenfor dyrkingsmetoder av grønnsaker. – Når innhøstning er over, hjelper vi hverandre med å selge produktene våre på markedet. På den måten får vi bedre inntjening, sier Sien Pha.

Long Serey er tilbake foran skjermen, og han forklarer mer om landbruksprosjektet: – Ikke alle har like god tilgang til å selge produktene sine på markedene. To av til sammen femten bønder i denne landsbyen lykkes kommersielt og tjener bedre. Men gjennom kompetanseheving og mer dyrking av grønnsaker vil alle få nok mat på bordet, og familiene får spise mer enn bare ris. Det er viktig for helse og ernæring.

Ungdomslederen Sien Pha er en av de to som har lykkes. Grønnsaksoppkjøperen fra markedet kom nylig og kjøpte opp hele avlingen hans med brekkbønner. Oppkjøperne spør etter mer agurker og brekkbønner, og nå vil han utvide dyrkingsarealet og produsere enda mer.

Kambodsjas økonomi har alltid vært basert på jordbruk, men kambodsjanerne sliter med skrøpelige vanningssystemer og dårlig utnyttelse av jorda. Rundt 70 prosent av befolkningen jobber med jordbruk, og produksjonen er hovedsakelig for eget forbruk. Karen Myrene jobber mye med næringsutvikling og forteller at mye arbeid gjenstår.

– I arbeidet med å utvikle fattige landsbyer må vi først sørge for at bøndene dyrker det de trenger for egen matsikkerhet. Men vi lærer dem ikke bare om kompostering og naturgjødsel og til å plante bedre og bli motstandsdyktige mot klimaendringer. Vi vil også hjelpe dem med gode kontakter til markedet. De må da jobbe bedre sammen. Hvis oppkjøpere ber om 100 kg agurker, kan ingen av våre bønder levere dette. Derfor jobber vi også med tankesett og innstilling, sier hun og fortsetter:

– Bøndene kan jo ikke selge til naboen, for han dyrker også agurker. De må planlegge i forhold til det oppkjøperne ønsker. Vi har sikre oppkjøpere som vil kjøpe det bøndene dyrker, og vi vet at det er restauranter i Phnom Penh som vil ha organisk dyrkede agurker som ikke er fra nabolandene.

DET VIKTIGSTE FØRST. Matsikkerheten er likevel førsteprioritet. Ikke alle familiene høster nok til eget bruk gjennom hele året. De som har tilgang til vanning, kan ha flere avlinger gjennom hele sesongen.

Long Serey bor ikke i denne landsbyen, men bor i samme distrikt og jobber med flere lokalsamfunn. – Gjennom opplæringen får bøndene mer kunnskap om forberedelser og grunnarbeid, om å lage kompost og tørr og våt gjødsel, og om hvordan legge til rette for et dryppende vanningssystem. Det er også viktig med god oppbevaring av de innhøstede produktene. Denne landsbyen har et større potensiale, og vi oppmuntrer dem til å dyrke mer.