For det er nettopp Guds kjærlighet for andre dette handler om. Det finnes ikke noe som er større enn det, mener Vik. Slike besøk er svært varierte og kan inneholde både prekener, oppdateringer fra feltet, eller planlegging av og deltakelse på arrangementer eller misjonsturer. Det kan også være innlegg under kirkekaffen, der det settes av tid til å åpne for spørsmål.

I fjor høst dro Vik på besøk til Hovin menighet da de arrangerte misjonsbasar, eller det som nærmest kan omtales som et misjonstivoli. Da hadde han nettopp kommet fra Liberia og var både engasjert og inspirert. Å komme til en menighet som Hovin var midt i blinken etter det besøket. Der fikk han fortelle om alt han hadde sett og opplevd til en menighet som svært lydhøre på det han hadde å si. Han deltok med preken og informasjon fra Liberia på deres misjonsgudstjeneste. Staben i kirka hadde gjort en formidabel innsats for å stelle i stand denne misjonsdagen. Barnearbeideren var med på å sette opp en bønnestasjon, der barn skrev bønner på båter som fløt i vannet med tente lys. I tillegg var det mulighet å sveive opp vann de kunne drikke fra en brønn – som var satt opp i kirkerommet. De fikk også kaste svamper på prester, hoppe i hoppeslott, bryte med sumodrakter, klovnemaling og til og med hesteridning. Det var også en kafé der for de eldre – med lodd og lykkehjul.
Vik hadde selv med seg honning fra Liberia, som er en av de få tingene landet produserer. Menigheten fikk på denne måten et sanselig inntrykk fra Liberia. Utover dette hørte de på fortellinger, så på film og bilder. Vik synes det var så fint å se at alle deltok, og hele dagen ble avsluttet med loddtrekning.

Det var også viktig for Vik å få frem viktigheten av å drive med misjon. Realiteten er at vi kan sitte her i Norge med alt vi trenger, mens der ute finnes det mennesker som mangler grunnleggende nødvendigheter. I Liberia er det for eksempel mange som ikke har tilgang på rent vann. Vik fikk fortelle Hovin menighet om hvordan situasjonen var før og hvordan det nå hadde endra seg etter at flere landsbyer hadde fått brønner. Dette er det Vik tenker Jesus gjorde: gå ut til de som ikke har det de trenger og bidra til å gi dem det de mangler. Landsbyene i Liberia hadde en samling der de diskuterte hva de trengte mest, som i dette tilfellet var boliger til utdannede lærere. Ved å bygge slike boliger ble det mer attraktivt for lærere å komme ut til landsbyene, og området fikk på denne måten bedre tilgang på sårt trengte lærere. Dette prosjektet var med på å gi omtrent 600 elever en lysere fremtid. De lokale viste stor takknemlighet for dette, og ingenting av dette hadde vært mulig hvis ikke folk her hjemme hadde vært med på å gi. Derfor er det så tydelig, mener Vik, hvorfor vi skal drive med dette, for vi får faktisk til forandring. Jesus brakte Guds rike nær, og det er det vi også ønsker å gjøre, sier Vik, slik at mennesker skjønner at vi bryr oss om dem.

På Jessheim, der Hovin menighet holder til, var det så inspirerende for Vik å møte både engasjert diakon, barnearbeider, prest og kateket. Alle disse hadde lest seg opp på misjonsprosjektet og kunne derfor mye om Liberia. Dette kunne de så videreformidle gjennom gudstjenesten, for at folk i menigheten kunne lese seg opp og bli inspirert. Dette er det Vik ser på som det optimale samarbeid. Han ønsker også på sikt å se misjon som en større del av trosopplæringen, og i alle ledd av menigheten rundt om i Norges kirker. Hovin menighet er gode på å bruke informasjon fra misjonsprosjektet inn i arbeidet sitt ellers, og dette er også hvorfor denne menigheten er et så godt eksempel på et misjonssamarbeid.

Etter misjonsbasaren satt menigheten igjen med en hyggelig dag med god stemning og atmosfære. En slik dag gjør det til en glede å bidra til misjonsprosjektet, i stedet for at det oppleves som et mas. Menigheten har dermed fått en dag der de både har fått presentert informasjon på engod måte, gjennom å ha brukt både øyne, ører og smaksans, og vi får se kirkens og de ansattes entusiasme og innsats. Slikt engasjement smitter. For de som sitter i et misjonsråd er det veldig oppmuntrende å se at hele menigheten deltar, i tillegg til å være oppmuntrende for Misjonsalliansen som driver med dette til hverdags.

Menighetssamarbeid handler om mer enn å besøke menigheter også. Vik drar rundt i Den Norske Kirke og møter kateketer, prester og biskoper og andre. Der jobber han gjennom SMM (samarbeid, menighet og misjon) med å få kontakt med menigheter. For eksempel dreier dette seg om å få snakke på samlinger de har i sine bispedømmer, eller få inn en bolk om vårt arbeid under prostimøter for å inspirere de som driver med misjon. Det finnes i tillegg en rekke foreninger, slik som Lærerenes Misjonsforbund, stevner som Fjellberg-stevnet som Misjonsalliansen er ute og besøker. Dette er en alternativ inngang til misjonssamarbeid, og nok et eksempel på hvordan menighetssamarbeid kan se ut.

Et annet element av menighetssamarbeid er prosjektturer. Når menigheten selv får være ute å se med egne øyne, er det klart at det gir inntrykk som man gjerne har med seg lenge. Dette er en del av samarbeidet som ikke er så lett å gjennomføre akkurat nå, men når verden åpner opp igjen, er det svært ønskelig at flere menigheter vurderer en slik tur. Legger man klimaregnskapet til side, er dette den absolutt mest effektive metoden for å få innblikk i kirkens misjonsprosjekt og skape engasjement.