Hun er sint, og hun har ett mål: Å komme seg til skolen. Hun føler seg dratt mellom foreldrene på gården og alt hun vil lære på skolen, men hun vet hva som vil gi henne de beste fremtidsmulighetene, nemlig skolegang.

Hun ser skolen, og det er et mylder av barn der. Noen spiller fotball, noen danser og hun hører mange som ler. Hun bruker jakkeermet til å tørke tårene og løper frem til læreren, Noy Bunthorn. Hun vet at han har troen på henne.

Historien du akkurat leste fortalte læreren Noy Bunthorn til meg, og vi skal komme tilbake til jenta i fortellingen senere. Vi befinner oss i Mondulkiri som ligger mange timer fra Phnom Penh, hovedstaden i Kambodsja. Mellom vakre fjell og sletter ligger et lite og enkelt kontor. På dette kontoret jobber Misjonsalliansen sammen med en lokal partner for å nå noen av de aller mest sårbare menneskene i landet, en urbefolkning som heter Bunong.

Kulturen til Bunong-folket er tett knyttet opp mot natur og skogen de lever i og ved. Mange jobber som bønder eller i skogen. Tradisjonelt har de hatt lite skolegang og begynte å jobbe tidlig. Mye av landet de har eid, er de siste årene blitt solgt på grunn av behovet for raske penger.

Vokter over sitt land

En tidlig morgen møter vi landsbykomiteen og en del av lærerne som jobber på skolene i området. Vi ønsker å høre mer om hvordan de nå jobber for å beskytte skogen sin og hvordan de unngår salg av landet de eier. – Mye av landet til lokalsamfunnet eier vi felles. Vi passer på så det ikke blir bygget der. Det skjer likevel at noen som eier eget land selger det til mennesker utenfra, og dette er noe vi ønsker å unngå, forteller komiteen.

Når noen selger land til mennesker utenfra, går saken til retten, og dette er vanskelige prosesser. Komiteen jobber for å fremme behovene i landsbyen og samler inn midler. De nevner for eksempel en skole som trengte et sted hvor barna kunne spise lunsj. Da søkte skolen til komiteen og fikk støtte til dette. De patruljerer også i skogen for å ta mennesker som driver med ulovlig hogst.

Hvorfor slutter barna på skolen?

Lærer og rektor Noy Bunthorn jobber på en av skolene som Misjonsalliansen jobber med. Han forteller at det har skjedd store endringer etter at prosjektet startet. – Det har kommet mange flere elever til skolen. Det er nå flere tilbud for barna på etter-skolen-aktivitetene, som for eksempel; fotball, kunst, dans, data og engelsk. Vi har også fått støtte til bedre veier slik at det er enklere for elevene å komme seg til skolen under regntiden.

Bunthorn forteller at de nå jobber mot et mål som er å arrangere en vennskapskamp hvor alle skolene skal spille mot hverandre. Han sier og at det er færre elever som dropper ut av skolen nå. – De som dropper ut, gjør det fordi familiene er veldig fattige. Hvis en familie har mange barn og en forelder blir syk, er barna nødt til å jobbe og kan derfor ikke komme på skolen, forteller han.

Skolen og Bunthorn jobber tett med disse familiene. Han møter dem og forteller hvorfor det er viktig å sende barna på skolen, at på sikt kan det gi enda større trygghet for familien og en høyere inntekt. – For å få barna gjennom skolen må vi ha med foreldrene, derfor er dette så viktig. Jeg står klar til å lære bort ting, men barna må komme seg hit, sier han.
Og for å få til dette har de startet med aktiviteter etter skolen.

Drømmen om å gi tilbake

Tilbake til historien om Navy. Jeg kan se at hun er en veldig engasjert jente, og læreren hennes forteller at hun utmerker seg på de fleste områdene på skolen. Bunthorn forteller at hun blir veldig sint og fortvilet når foreldrene hennes sier at hun må jobbe på gården istedenfor å gå på skolen.

I mylderet av barn som spiller fotball og danser ser jeg Navy. Hun er rask, og jeg kan se at hun har kontroll på fotballen. I en pause får jeg snakke med henne og når jeg spør hvilke av etter-skole-aktivitetene hun er med på kan hun ramse opp jungelklubb, sport, engelsk, data og dans (alle aktivitetene som tilbys).

Navy drømmer om å bli lærer, og når hun snakker om Bunthorn, kan jeg tenke meg at han er et stort forbilde for henne. – Jeg ønsker å bli lærer fordi jeg vil dele kunnskap med andre og spesielt med den yngre generasjonen. Jeg vil jobbe som lærer på denne skolen, forteller hun engasjert og jeg har stor tro på at hun vil få det til.

Selv om det er ferie nå er det mange barn som kommer til skolen for å være med på aktiviteter når skolen er slutt for dagen. Bunthorn forteller at 80 % av elevene nå fortsetter skolegangen etter barneskolen. – Min drøm som lærer er å se at elevene mine fortsetter å studere og blir lærere, leger eller at de starter sin egen bedrift. Jeg håper de kan bruke det de har lært her videre i livet. Å være en del av deres utdanning er en gave, og jeg gleder meg til å se hva de får til i fremtiden, avslutter han.

Takk til alle dere som er med og støtter det viktige arbeider i Mondulkiri.