MG 1992

– Jeg vil bruke mine evner til å hjelpe andre

Jenny er en engasjert, blid jente som snakker på inn og utpust. Hun er 23 år gammel og er BUMAN-student.

Jenny studerer undervisningsvitenskap, noe vi kan sammenligne med pedagogikk i Norge. Gjennom studiet jobber studentene med ulike prosjekter, og det er det Jenny liker best med studiet. – Nå har vi om tidlig stimulering av barn. Vi lærer om hvordan nervesystemet virker på barn, og det er noe jeg syns er veldig spennende! Jeg ønsker nå å starte et prosjekt hvor jeg hjelper barn fra ett til tre år med tidlig stimuli. I Bolivia ser vi ofte at foreldre passer på barna sine, men de gir dem ingen stimulering. Derfor må vi kurse foreldrene om dette temaet. Mange barn er hjemme frem til de er fem år, og derfor er dette en veldig viktig periode for at de skal ha et bedre utgangspunkt når de begynner på skolen, forteller Jenny.

Det har ikke alltid vært enkelt for Jenny å få til å studere, men BUMAN ble redningen. – Før jobbet jeg fra halv åtte til halv tre hver eneste dag. Etter jobb hadde jeg en halv time til å komme meg på universitetet. – Jeg ba ofte til Gud om at jeg måtte få en jobb som ikke tok så mye av tiden min slik at jeg kunne fortsette å studere og være mer aktiv i kirken min, forteller hun. Jenny fikk høre om BUMAN gjennom kirken. En av de ansatte i Misjonsalliansen i Bolivia er leder i kirken, og hun visste at Jenny jobbet som servitør hver dag hele uken for å hjelpe familien sin. I 2015 ble Jenny tatt med i BUMAN-programmet. – Ikke bare har jeg fått mye bedre tid til studiene, jeg har også fått mer tid til kirken.

– Jeg setter meg store mål på skolen og ønsker å oppnå gode resultater, forteller Jenny. Poengsystemet på skolen er på en skala fra 50 til 100. Studenter som får over 80, får en utmerkelse. Jenny forteller at hun har en score på 84. Mye skolearbeid gir ikke mye tid til fritid, men når det blir noen timer til overs, liker hun å lese eller høre på musikk. Jenny valgte studiet fordi hun ser et behov i Bolivia. – Bolivia er et land i utvikling, og hvis du sammenligner med land som Norge eller Finland som har et høyt nivå på utdanningen, ser du fort at ting ikke er like gjennomtenkt i Bolivia, for eksempel hvor viktig det er å utvikle hjernen og stimulere barna tidlig.

Det er søsteren til Jenny som driver butikken hun tidligere jobbet i, og Jenny stiller fortsatt opp i helgene og når det er vanskelig å skaffe folk. I desember 2018 er hun ferdig utdannet. Familien til Jenny bor på El Alto i Bolivia, i en bydel med mange fattige. – Jeg bor sammen med familien min, og vi er til sammen syv personer. Faren min er sjåfør på drosjer som har faste ruter i byen, og mamma driver en liten butikk hjemme i huset, forteller hun. Jenny er den første i familien som studerer på et universitet og som fullfører en bachelorgrad. Den eldste søsteren begynte å studere, men sluttet da hun traff mannen sin. Den yngste broren går i søsterens fotspor og har nå søkt om å komme inn på universitetet. Jenny har drømmer for familien sin: – At vi skal bli gjeldfrie. Familien har mye gjeld i banken. Alt mamma og pappa tjener går med på å betale tilbake, alle må jobbe for at vi skal klare det. Drømmen er at vi kan begynne å se fremover og leve som normalt.

Når Jenny får spørsmål om hvorfor det er viktig med en utdannelse, får hun tårer i øynene: – Hvis jeg ikke hadde fått muligheten til å studere, hadde jeg ikke hatt de redskapene og hjelpemidlene jeg nå har til å utvikle meg videre. Jeg får kjennskap og kunnskap om prosjekter som kan hjelpe andre og gjøre en forskjell. Det å hjelpe andre er motivasjonen min når jeg har lange dager på skolen, forteller hun. Og det er det BUMAN handler om og fokuserer mye på: diakoni i praksis. – Jeg har fått se i praksis hvordan Misjonsalliansen jobber med forskjellige prosjekter ute i områdene og her i byen, jeg har fått være med og hjelpe til. Jeg vil være en som bruker mine evner til å hjelpe andre, avslutter hun.

Gi en gave