15524425057 1d8378079e k

Kan Happyland bli lykkelig?

Misjonsalliansen hjelper de aller fattigste, også i land som ikke prioriteres av norsk bistand. Det hadde vi ikke fått til alene.

Misjonsalliansen fokuserer denne høsten på Filippinene og belastede lokalsamfunn i hovedstaden Manila. Vi forteller om området Happyland og om Papo, en ung gutt i begynnelsen av tenårene og hans kamp for å holde seg på rett side av loven. En del av historiene handler også om pagpag, restemat fra de mange hurtigmat-restaurantene som blir funnet på søppelplassen, laget om til mat på nytt og solgt videre.

Dette er lokalsamfunn der folk står alene. Der jaget etter inntekt og mat dominerer hverdagen. Vold, kriminalitet og rusmisbruk blir ofte løsningen, med en usikker fremtid hengende over familiene som ikke har noe annet valg enn å bo her.

– Lokalsamfunn som Happyland vil ofte være avhengig av hjelp fra frivillige organisasjoner. Blant annet fra lokale frivillige organisasjoner som kan bygge bro mellom fattige nabolag og offentlige myndigheter, sier Torhild Liane Skårnes. Hun er mangeårig utsending for Misjonsalliansen på Filippinene, og jobber nå ved hovedkontoret hjemme i Norge.

Tilværelsen i Happyland er derimot langt fra lykkelig, og navnet bærer en tung ironisk tone. Området ligger i bydelen Tondo, en del av storbyen der Misjonsalliansen har hatt prosjekter siden oppstarten i landet i 1976. For noen år siden var Smokey Mountain Filippinenes største søppeldeponi, og et kjent prosjektområde for Misjonsalliansen. Her bodde mennesker og levde av det de kunne finne i søpla.

– Selv om Smokey Mountain i dag er borte, så er forholdene mange steder i Tondo fortsatt elendige, sier den tidligere utsendingen.

Erfaringen til Misjonsalliansen fra slike belastede områder er at de mange uløste problemene og dype utfordringene gjør at det tar lang tid å skape forandringer. I Happyland jobber Misjonsalliansen sammen med organisasjonen The Kapatiran-Kaunlaran Foundation Inc. (KKFI).

– Misjonsalliansen har alltid som mål å skape varige endringer for mennesker, og det gjelder også her i Happyland. Vi må våge å gå inn i de aller fattigste og mest sårbare områdene, men det er ingen selvfølge og lykkes. Da vi valgte å samarbeide med KKFI, var det fordi de hadde lang erfaring og at de tidligere hadde klart å skape varige endringer. Samarbeidet startet i 2020 og vi håper å kunne jobbe sammen i minst fem år fremover, sier Torhild Liane Skårnes.

Hun mener arbeidet som drives på Filippinene er verdt å løfte frem fordi det er så viktig for innbyggerne i Happyland, og fordi Misjonsalliansen er avhengig av gaver fra privatpersoner, menigheter og andre ikke-statlige samarbeidspartnere for å kunne gjennomføre det.

– Mens vi i mange av våre andre prosjektland har mye offentlig finansiering fra norske myndigheter, blir arbeidet på Filippinene kun finansiert gjennom gaver og fastgivere. Det gjør at det er ekstra sårbart, fordi vi hele tiden må sikre nye givere for å opprettholde arbeidet.

Kravene til kvalitet i prosjektene, gode bærekraftsmål og ønsket om varige endringer er uansett de samme. Men Torhild legger ikke skjul på at arbeidet er ekstra sårbart.

– Vi skal balansere mellom det å nå de aller fattigste i de skjøreste områdene, samtidig som vi også skal få til å skape varig positiv endring. Det krever tålmodighet og tid, noe vi kun får til takket være trofaste givere i Norge. Så tusen takk til alle som gir, avslutter hun.

Gi en gave