Utmattet, bekymring, håpløshet, desperat og hjelpeløs er ofte ordene de bruker for å beskrive livene sine. Mange foreldre har også urealistiske forventninger til sine barn.

Mange har søkt medisinsk hjelp i håp om at barna kan bli like «normale» som andre barn uten funksjonshemninger – og med eneste resultat at barna bare blir enda mer ulykkelige og skuffet. Opptreningen på rehabiliteringssentrene og i hjemmene og foreldrenes negative holdning forårsaker en rekke problemer for barna.

Med utgangspunkt at bare lykkelige foreldre kan bringe virkelig lykke til barna sine har prosjektet Helhetlig Habilitering gjort en enestående innsats med å hjelpe foreldre og å gi de et sosialt nettverk. Med tilrettelagte selvhjelpsgrupper, bedre tilgang til samfunnsdeltakelse og kapasitetsutvikling har man sett mange positive endringer hos foreldrene. De begynner å se muligheter hos barna sine i stedet for bare begrensninger.

Moren til Jianhao (11 år) våget ikke tro at sønnen en dag kunne få gå på vanlig skole sammen med andre barn. - Han kan jo ikke gå, og jeg torde ikke en gang å snakke med skolen. Jeg tok det for gitt at jeg måtte ta vare på han så lenge jeg lever. Men en organisasjon for funksjonshemmede insisterte på at Jianhao måtte få gå på skole. I begynnelsen var jeg sammen med han på skolen og hjalp han på toalettet. Etter at skolen laget en rampe og satte opp rekkverk klarer han seg helt alene. Dette kunne jeg ikke en gang fantasere om tidligere, forteller hun.

Jianhao selv sier dette: - Jeg drar til skolen på spesialsykkelen min hver dag. Lærerne og klassekameratene mine er veldig hyggelige. De støtter meg hele tiden, og jeg har fått gode venner på skolen.

Xinru er en jente på åtte år. Foreldrene tok henne til sykehus med forventning om at behandlingen skulle gjøre henne normal. - Etter å ha brukt opp alle sparepengene våre og hun fortsatt ikke kunne gå som andre barn, kom vi i kontakt med et rehabiliteringssenter for opptrening. I fjor, da terapeuten fortalte oss at vi skulle sende Xinru til skolen, kunne vi knapt tro det, forteller faren.

Foreldrene trodde ikke at Xinru kunne ta vare på seg selv og heller ikke kunne gå på skole. Fysioterapeuten overbeviste dem om å la henne begynne på en førskole. – Hun klarte seg veldig bra på førskolen, og i høst ble hun registrert til opptak på vanlig skole. Nå har vi begynt å tro at hun kan gå både på videregående skole og universitet, forteller faren. - Jeg kan allerede lese og skrive litt, men jeg er ikke så rask som de andre. Heldigvis gir læreren meg litt mer tid enn de andre til å bli ferdig med arbeidet mitt, sier Xinru.

- Vi er ikke i stand til å kurere et barn med cerebral parese, men vi kan gjøre han eller henne til et mer lykkelig barn med cerebral parese. Det er dette helhetlig habilitering handler om, sier en av lederne i prosjektet.