Mange av jentene har ikke begynt på skolen som 6-åringer, men gjerne i 10-12-årsalderen. Da blir det ikke mange års skolegang!

Bindu er en av disse jentene. Hun forteller at hun er 21 år og har tre jenter på 6, 5 og 2 år. Ved spørsmål om når hun fikk sitt første barn svarer hun at det var da hun var 18 år, men enkel hoderegning får ikke dette til å stemme når hun samtidig forteller at eldstejenta er seks år. Bindu trekker på smilebåndet når partneren vår konfronterer henne med denne logikken, men hun er samtidig rask til å svare at det er sånn det er for jenter i deres område. Og det er sant. For jenter i landsbyene rundt henne er det ikke uvanlig å ha flere barn før fylte 20 år. Mange barn, både gutter og jenter, faller ut av skolesystemet lenge før de kan lese og skrive skikkelig.

Drømmen til Bindu er at døtrene skal få gå på High School. Misjonsalliansen bygger ny skole i landsbyen hvor Bindu bor. Hun har selv deltatt på dugnad på skolen og ser fram til at hennes barn kan gå på skole i nærmiljøet mye lenger enn hun selv kunne. Det lille huset som nå brukes som skole har bare plass til elever opp til 2. klasse. Etter det må barna gå lange avstander til andre skoler. Når den nye skolen tas i bruk til høsten, kan barna fortsette helt til 6. klasse i sitt nærområde.

Maria kommer sakte gående opp mot den nye skolen i Barseegiah. På ryggen har hun en bylt – Liah, datteren på 1 år og 4 mnd, og på hodet bærer hun et spann med noe oppi.

I spannet har Maria stekte kyllingbiter som hun selger til de av elevene som etter hvert samler seg ved skolen og som har litt penger å kjøpe for. Maria var tidligere elev ved den gamle skolen i Barseegiah, men så ble hun gravid og måtte slutte på skolen. Hun er nå 18 år og ønsker å starte på den nye skolen som Misjonsalliansen har bygget. Håpet er å starte opp igjen ved skolestart til høsten. Da skal hun starte i 5. klasse.

Jeg lurer på hva slags framtidsdrømmer Maria har. Hva drømmer en ung mor om som har vokst opp langt inne i Liberias jungel? – Min drøm er å bli forretningskvinne, forteller Maria, med det mener hun å drive med kjøp og salg. Hvilke vareslag vil du selge? - Alt mulig, men helst klær og stoffer. - Jeg vil starte min egen butikk og liker så godt de fine lappastoffene! (Tøystykke som kvinnene kveiler rundt seg eller syr kjoler av.) Engelsken er ikke den beste. Maria snakker Kpelle, et av de lokale språkene, men vi forstår hverandre tålig bra. De unge som vokser opp ute i landsbyene snakker ofte ikke særlig godt engelsk så kommunikasjon med dem er ofte vanskelig. Jeg spør hvor Maria har lært engelsk og får til svar: – litt på skolen og litt i landsbyen.

Typiske jenter. Både Bindu og Maria er ganske typiske jenter på landsbygda i Liberia. Her er det ikke uvanlig at jentene blir gravide i 14-16-årsalderen. De som er heldige får fullført de første seks årene på skolen, men ikke alle når dette. Mange av barna har lang vei å gå for å komme til skolen, noe som gjør at det ikke er uvanlig å starte først ved 10-12-årsalder. Noen steder kan unge mødre med barn få fortsette på ettermiddagsskole mens andre i familien tar seg av barnet, men det er slett ikke mulig alle steder.

`Drop-out`. Grunnene til `drop out` er mange, men for jenter skiller tenåringsgraviditet seg ut som hovedgrunn. Andre grunner er fordi foreldrene trenger arbeidskraften på gården, ønske om å tjene egne penger eller at foreldrene eller ungdommene selv ikke forstår verdien av skolegang. Holdningene til skolegang tar lang tid å endre i et samfunn som ligger så langt unna vår vanlige tenkning om verdien av utdannelse. Her er det dagen i dag som gjelder. Å sørge for mat i dag er ofte viktigere å prioritere enn skolegang som kan gi avkastning på lengre sikt.

Misjonsalliansen arbeider både med infrastruktur og holdningsskapende arbeid. Vi tror og håper at ny infrastruktur i kombinasjon med trening og motivasjon av både barn, foreldre, lærere og lokale myndighetspersoner vil bidra til at færre barn i framtida faller ut av skolesystemet etter kun få år.