På Filippinene er misbruk over nett et voksende problem, og jeg fikk møte en gjeng ungdommer som bruker all sin fritid på å jobbe imot dette.

Hotspot for cybersex trafficking

Vi befinner oss i Cavite, et område som er kjent som en hotspot for cybersex trafficking. Grunnen til dette er at det er et ganske stort område som veldig mange kjører igjennom. Det er også et sted med store sosiale problemer. Midt mellom Mc Donalds og små hus, og med mopeder fykenes forbi, ligger kontorene til PCMN. PCMN er en kristen organisasjon som jobber mot misbruk over nett, og deres visjon er: Children enjoying the fullness of live in a loving and nuturing environment. Misjonsalliansen er partner med organisasjonen og støtter prosjektet i Cavite.

PCMN sprer informasjon gjennom skoler og hjelper ofre. De har et mål om at det skal snakkes mer om misbruk over nett og at alle skal vite hva det er og når og hvordan man skal si ifra om misbruk. Gjennom frivillig ungdom når organisasjonen ut til mange skoler og foreldre.

Ungdom som vil gjøre en forskjell

Det er varmt inne på kontorene til PCMN, og etter hvert ramler det inn ungdommer, en etter en. Til slutt er de syv stykker: Gutter og jenter i alderen 18-26 år, som bruker mye av sin tid på å jobbe imot dette problemet. Flere av ungdommene hørte om organisasjonen gjennom sin lokale kirke eller fordi de møtte på arbeidet i nabolaget.

– Jeg brenner for barn, og derfor vil jeg bruke tiden min på dette. Før jeg hørte om organisasjonen, hadde jeg hørt om misbruk over nett i vårt nabolag! Det fikk meg til å ønske å gjøre noe, forteller Maila, en av de frivillige.

Ungdommene reiser rundt på skolene og har kurs for både barn og foreldre. De har allerede opplevd at ofre for misbruk over nett har innsett under kurset at de er et offer for dette. – Det er flere som skjønner det mens vi forteller, og da kommer de til oss og spør hva de skal gjøre. Vi ser at det å kurse er en mulighet hvor vi kan avdekke ofre og hjelpe dem videre i prosessen. Mange barn vet ikke at det som blir gjort mot dem er galt, og det er dessverre ofte foreldre eller nære relasjoner som misbruker barna, forteller Maila.

Bryan, en av guttene legger til: Vi kan også jobbe preventivt ved å fortelle hva de skal gjøre hvis noen begynner å sende dem krenkende bilder eller be de om å sende ting. Vi lærer dem hvordan de skal blokkere og melde inn mennesker som ikke oppfører seg på internett.

Med Gud på laget

Det at ungdommene er mye til stede bygger tillit, noe som er spesielt viktig når det kommer til saker som dette. Barna blir invitert i kirken, og ungdommene er til stede i nabolaget og på skolen. Ungdommene har allerede møtt mange ulike saker de må forholde seg til, og Maila forteller at det er viktig for henne å ha Gud med i arbeidet. – Jeg er takknemlig til Gud, fordi det er så viktig å jobbe med disse problemene. Og jeg tror vi kan lykkes hvis vi har ham med på laget.

Filippinene er et av landene i verden som bruker sosiale medier mest. Store deler av befolkningen har tilgang til internett, og barn får tilgang på telefon og internett i veldig ung alder. Tall viser at det finnes flere telefoner enn mennesker. Erfaringen til PCMN er at barn i første og andre klasse allerede er på sosiale medier. Og mange har også foreldre som lager kontoer til dem eller legger ut mye bilder av dem i åpne profiler.

Grunnen til at PCMN ønsker å komme inn i skolen er fordi de ser at opplæringen elevene får om misbruk over nett er for dårlig. – På skolen snakker de om mobbing på nett, men ikke noe om misbruk, forteller ungdommene.

Nesten alle ungdommene hadde før de ble med i organisasjonen selv opplevd ubehagelige opplevelser over nett:

• Da jeg var 16 år og fikk Facebook for første gang, fikk jeg med en gang tilsendt et bilde av et mannlig kjønnsorgan. Jeg fikk helt sjokk: At en ukjent mann bare sendte det til unge jenter uten videre!
• Jeg har fått tilsendt nakenbilder av fremmede. Jeg opplevde dette som ubehagelig og krenkende.
• Seksuelt misbruk er ikke bare på nett, men også til stede i hverdagen her på Filippinene. En dag jeg skulle gå og sette meg på en internettkafe, tok en tilfeldig mann oppi buksa mi. Folk her har ingen grenser og tar for seg.

Desperate foreldre fører til grusomme handlinger

Området vi befinner oss i er et sted som er sammensatt av mange problemer: narkotika, fattigdom og arbeidsløshet. – Fattigdom gjør at foreldrene skader barna sine. Ofte er det mange barn i en familie, og foreldrene blir desperate. De får penger fra noen online og misbruker barna over nett. Andre tilfeller jeg har hørt om er der naboer er involvert og hvor foreldrene ikke vet noe fordi de alltid er på jobb, forteller Restituta. Ungdommene forteller også at de som legger til rette for misbruket er mennesker i nabolaget og filippinere, men kundene er utenlandske.

Filippinene har hatt noen saker om misbruk over nett som har fått stor oppmerksomhet. Det var blant annet en sak med elleve barn som ble reddet ut av misbruk, og denne saken førte til at problemet med nettmisbruk fikk stor oppmerksomhet i internasjonale medier.

I Aftenpostens A-magasin var det i 2019 en stor sak om norske menn som bidrar til misbruk på Filippinene. Oppmerksomheten i media både på Filippinene og i verden for øvrig er noe ungdommene håper kan være med på å slå ned dette problemet.

Ungdommene er engasjerte når de snakker om dette. – Jeg vil være det håpet for dem som har opplevd misbruk. Jeg vil at de skal ha håp fordi de skjønner at de kan bli hørt og få hjelp, forteller Restituta.

Det vi gjør kan ikke bli betalt, vi gjør det fordi det er livsviktig. Det kan man ikke sette en pris på, avslutter ungdommene.

Kunnskap er makt

Fe Foronda er leder for PCMN, og i november 2019 var hun i Norge i forbindelse med rettferdskonferansen. Fe brenner for denne saken, og hun forteller at det er et komplekst tema med en lang historie. – Vi ser ofte at mødre som misbruker barna selv har blitt misbrukt. De har ikke jobbet med traumene sine. En forelder skal ta vare på barna sine, men disse kan ofte ikke engang ta vare på seg selv.

Fe forteller at de også opplever at utenlandske menn tar kontakt direkte med barna. En utfordring er at mange barn på Filippinene snakker engelsk og derfor lett kan kommuniseres med. – Et barn fortalte at en mann hadde begynt å chatte med henne. Han spurte om hun kunne sende et bilde. Da svare hun: Vet du hva OSEC er? (OSEC er forkortelse for online sexual exploitation of children)

Da forsvant mannen med en gang fordi han skjønte at hun visste at dette var feil.

Et av de store problemene er at misbruk over nett er lukrativt, og det fører til at desperate familier tyr til dette. – På en dag kan en familie få inn like mye som en sjåfør tjener en hel måned. Fe er tydelig på at det haster å ta tak i dette problemet. – Det er som Greta Thunberg sier om klima: Det er krise NÅ. Min største frykt er at hvis vi ikke bekjemper dette nå, vil ofrene i dag bli de neste overgriperne.