Den avsidesliggende landsbyen Foya i Sierra Leone har fått ny brønn og tilgang til rent vann. Det har endret livet til befolkningen som teller 700 personer. – Landsbyen har mistet mange små barn på grunn av det skitne vannet, og noen har også blitt bitt av giftige slanger underveis til bekken der vi før hentet vannet vårt, forteller en av kvinnene. Mange i landsbyen er samlet i anledning besøket fra Misjonsalliansen, og mange av dem skildrer forskjellen på før og nå og forteller hvor viktig det er med rent vann. – Aller verst var det da små barn fikk diaré uten at vi kunne gjøre noe for å hjelpe, sier kvinnen.

Misjonsalliansen jobber her med å levere brønner og rent vann til mennesker i avsidesliggende lokalsamfunn.

Mohamad Koroma er en 21 år gammel gutt som forteller at han mistet lillebroren sin på grunn av urent og skittent drikkevann. – Jeg var ti år da lillebroren min døde. Musa var da seks år, og vi to lekte mye sammen. En dag ble han syk. Han kastet opp, og han hadde diaré. Det stoppet aldri, og han ble stadig svakere. Foreldrene mine skulle til slutt frakte Musa til et sykehus i Bo, og det er en veldig lang reise. Men før de kom fram og han kunne få hjelp, døde han, sier Mohammad, som forteller at han fremdeles savner lillebroren sin. Han har flere søsken, både søstre og brødre, og han er glad for at de i dag ganske enkelt kan pumpe opp rent drikkevann midt i landsbyen. Før måtte de gå én time hver vei.

Også Steven Bosco er takknemlig for brønnen de nå har fått. Steven er 60 år gammel og har kone og seks egne barn, i tillegg til tre adopterte barn. Disse tre var foreldreløse, og Steven og kona har tatt seg av dem som sine egne. At livet kan være uforutsigbart og vanskelig vet Steven Bosco så altfor godt. Han vokste selv opp som foreldreløs og hadde en svært vanskelig barndom. Noen år senere, på begynnelsen av 1990-tallet, skulle en blodig borgerkrig gjøre livet enda vanskeligere. – Jeg måtte flykte fra landsbyen jeg da bodde i og gjemte meg i jungelen i flere uker. Jeg har ikke tall på alle de døde kroppene jeg så, og uten å vite hvilken retning jeg løp kom jeg til slutt hit til Foya, og her har jeg bodd siden.

Steven er bonde som alle andre i landsbyen, og han dyrker ris og han har oljeplanter og utvinner palmeolje. Risen er kun til eget bruk, men palmeoljen selger han også på markedet. – Det er 11 personer i husholdningen vår, og det skal lages mye mat. Før måtte vi gå i et par timer for å hente vann. Det slipper vi heldigvis nå. Det er en velsignelse, sier han.

Sammen med vannpumpe og rent vann har landsbyen fått økt fokus på helse og hygiene. Fram til for kort tid siden gikk befolkningen på do bak busker og trær. Det har nå endret seg. – Prosjektet har oppmuntret oss til å bygge latriner. Hver familie skulle bygge sine egne latriner, og vi gikk opplæring i hvordan vi selv skulle konstruere de. I tillegg ble vi forklart hvorfor det var viktige med toaletter og med håndvask etter at vi hadde været på do, sier han. Tilgang til rent vann inne på landsbyområdet har også påvirket barnas utdannelse. – Før var barna ofte syke, og det hindret skolegangen. I tillegg var det barna som hver morgen måtte dra den lange veien til bekken for å hente vann, og det førte til at mange av barna kom for sent til skolen hver eneste dag.

Livet i Foya er fremdeles krevende og vanskelig. De aller fleste familiene dyrker mat kun til eget bruk, og de færreste har noen form for inntekt og dermed penger til andre utgifter. – Vi har ikke penger til å kjøpe utstyr og verktøy, og vi kan ikke sende barna våre vekk for mer og høyere utdannelse. Det er vanskelig å bryte ut av fattigdommen, men vi har nå tilgang til rent vann, og vi har fått en mye bedre helse. Det er en god begynnelse, mener Steven Bosco.