Vi har mistet en svært viktig leder i Misjonsalliansen. En mann som har gitt et betydelig bidrag til utforming av vårt diakonale mikrofinansarbeid og vår diakonale identitet.

Etter å ha arbeidet i Diaconia FRIF i 28 år ble Ricardo pensjonist i 2019. Han startet opp i 1986 som landbrukstekniker i Misjonsalliansens diakonale prosjekter og begynte i banken fem år senere. Han formet og preget Misjonsalliansens mikrofinansbank i Bolivia gjennom nesten tre tiår. Han var også medlem i generalforsamlingen i banken og styreleder for vårt diakonale arbeid frem til sin død.

Ricardo Suxo Condiori vokste opp i Compi-Capilaya ved bredden av Titicacasjøen og kom fra fattige kår. Oppveksten skulle imidlertid forme ham til den personen og lederen som han senere ble. Som aymaraindianer vokste Ricardo opp i en tid med stor urettferdighet når det gjaldt kulturell bakgrunn, og han kunne oppleve at andre barn ble favorisert i forhold til ham. – Jeg begynte på skolen da jeg var åtte år gammel. Skoleveien tok én time hver vei, men jeg følte meg heldig som fikk fullføre seks år med skolegang, fortalte han til Misjonsalliansens magasin for et par år siden.

Da han var 17 år begynte han på lærerutdanning ved Normal Bautista Saavedra i Santiago de Huata, men avsluttet utdannelsen etter kun ett år. Han traff en ung jente og ble forelsket, og han og Valentina giftet seg.

Fram til midten av 70-årene var Ricardo katolikk, men konverterte etter hvert til den lutherske tro. Kort tid senere var han sentral i etableringen av en luthersk menighet i Capilaya hvor han også en tid var pastor. Dette medførte en del problemer. Både enkeltpersoner og myndigheter kjempet mot Ricardo og mente han måtte benekte sin nye protestantiske tro. – Det var en svært vanskelig tid med drapstrusler og motgang, fortalte han en gang.

Ricardo og familien bodde noen år i nærheten av Titicacasjøen, og de livnæret seg av et lite stykke land og noen få husdyr. I 1977 flyttet de til La Paz med håp om en ny start. Ved hjelp av en venns anbefaling fikk han jobb innenfor samfunnsutvikling i landbruksdepartementet. Familien bodde på ett rom uten bad og toalett og uten innlagt vann, men det nye livet hadde sine fordeler. – Nå kunne vi tilhøre en kirke uten å bekymre oss om trusler utenfra, og vi trengte ikke lenger kun stole på en liten åkerlapp og ei ku. Jeg hadde en betalt jobb og eget kontor, fortalte han til Misjonsalliansens magasin.

Læringskurven var bratt. Han måtte lære alt fra grunnen av, og de følgende tolv årene i offentlig administrasjon og med stadig nye utfordringer ble det Ricardo selv kaller en «livets skole». Han lærte mye om administrative oppgaver, og jobben han gjorde i departementet ble anerkjent. Etter hvert fikk han nye oppgaver og mer ansvar. Ricardo fikk etter hvert kontakt med Misjonsalliansen, og i 1986 ble han ansatt i Misjonsalliansen som jordbrukstekniker. – Å jobbe for Misjonsalliansen var nærmest som å jobbe i en kirke, og vi hadde daglige andakter på kontoret, fortalte han.

I forbindelse med et jordbruksprosjekt der flere bønder var involvert kom det opp behov for lån, og spørsmålet gikk videre til Misjonsalliansen. Med finansiering fra Norge fikk disse fattige og sårbare bøndene lån, og helt nytt foretak så dermed dagens lys. Mikrofinansinstitusjonen Diaconia FRIF ble etablert i 1991, og nå kunne fattige gründere og andre mennesker uten tilgang til lånekapital søke om lån. Ricardo Suxo startet opp som promotør og lånekonsulent i banken samme år. Han tok videreutdanning i regnskap og økonomi og ble kredittrådgiver, og han fikk stadig mer ansvar i banken. Han endte til slutt opp som direktør og øverste leder av banken. I løpet av Suxos tid som leder hadde banken en gedigen vekst.

Ricardo Suxo glemte aldri hvor han kom fra. Oppveksten i fattige kår på landsbygda viste seg å bli bærebjelken i livet, og jobben i Diaconia FRIF skulle bli hans kall. Ricardo var med og endret livet til mange fattige aymara-indianere, og han fikk se banken etablere seg med kontorer over alt i Bolivia.

Han etterlater seg kona Valentina, som han var gift med i 57 år, og tre barn og tolv barnebarn.

Vi lyser fred over Ricardo Suxos minne!