Ni år gamle Victoria kom for ett år siden til dagsenteret og til prosjektet Núcleo de Assistência e Desenvolvimento Integral i favelaen Capão Redondo i São Paulo. Dagsenteret, som gir skolehjelp og aktivitetstilbud til barn, får økonomisk støtte fra Misjonsalliansens fadderordning, og faren Orlando er svært fornøyd med tilbudet til datteren. – Det er ikke trygt å oppholde seg alene inne i favelaen, og derfor er vi veldig glade for at hun kan få være her. Vi skulle jo latt henne begynne her lenge før, sier han.

Orlando er egentlig stefar til Victoria. Han møtte moren til Victoria for fire år siden, og han har fått et svært fortrolig forhold til datteren. – Victoria kaller meg pappa, og hun ber meg regne henne som datter, sier Orlando og forklarer nærmere: - Hun smiler når jeg kaller henne datter, og hun sier: «En pappa er en som glad i ungen sin og oppdrar henne, og det gjør du.»

Vi møter de to på dagsenteret. Senteret drives av menigheten «Igreja Cristã da Familia», en kirke som ledes av pastor Paulo. Han har vært pastor i menigheten de siste 17 årene. Han kommer selv fra en fattig familie, og både bestefaren og faren var pastorer, men det var først for fem år siden at menigheten begynte å interessere seg for de sosiale behovene utenfor kirkeveggene. – Det var Bebeto, lederen for Misjonsalliansens arbeid i Brasil, som utfordret oss og som åpnet øynene mine for hva det vil si å være kirke i et område som vårt, forteller han.

Menigheten driver nå et stort diakonalt arbeid, og i tillegg til arbeidet for barn og unge driver de en gård for hjemløse rusmisbrukere. – Hele menigheten tar i dag ansvar for de utadrettede, diakonale tiltakene, forteller han.

Victoria trives veldig godt på senteret og gleder seg hver dag til å dra dit. I helgene oppsummerer hun hva hun har lært i løpet av uken. – Jeg og vennene mine i favelaen leker skole, og jeg er læreren. Vi har skrivebøker, og jeg ber dem skrive ned det som jeg har lært i løpet av sist uke, forteller hun.

Hun liker også de andre aktivitetene på senteret, og hun har lært mye om ernæring. – Når jeg er i butikken, tenker jeg mer over hva som er sunt å spise enn jeg gjorde før, sier hun.

Forandringen som har skjedd med Victoria preger hele familien. Den eldre søsteren hadde en væremåte, og hun så på TV og på filmer som gjorde Victoria utrygg. Sammen med faren snakket de ut om dette, og nå har også storesøster forandret seg.

Orlando forteller at hans ektefelle, mor til Victoria, jobber som hushjelp mens han selv er arbeidsløs. Derfor har han tid til å følge opp datteren. – Venner og søskenbarn har også ønsket å komme til dagsenteret i kirken etter at de sett forandringen hos Victoria. Victoria er både blitt flinkere på skolen og endret seg på mange områder i livet.

Capão Redondo er som mange andre favelaer i Brasil et skjørt, sårbart og farlig lokalsamfunn. Kloakken renner i åpne «rør» i gatene, og ikke alt for langt oppe i luften går en rekke strømledninger fra stolpe til stolpe og henger i store truende klaser. Den største trusselen er likevel farene og utryggheten barna opplever. - Dette nabolaget har den største andelen seksuelle overgrep i hele São Paulo og er, som du forstår, svært utrygt, spesielt for jenter, forteller faren. Victoria som lytter til det faren forteller, legger til: - Her i kirken lærer vi å sette grenser. Vi lærer at ingen har rett til å røre oss eller gjøre noe stygt mot oss.

Rikdom og fattigdom ligger side ved side. På den ene siden, flotte hus med fine hager og hekker men på den andre siden, bak høye murer, den fattige og skitne favelaen med høy kriminalitet og stort rusmisbruk. - Dette er et urettferdig land, sier pastor Paulo og fortsetter: - La meg si det slik: Menneskene her lever egentlig ikke, de prøver kun å overleve. Og det er nettopp disse vi er til for. I femten år var vi en kirke innenfor fire vegger, og det bare om søndagene. Etter det jeg kaller «gjenfødelsen» for fem år siden er vi blitt kirke 24/7, hele døgnet, hele året. Der politiet ikke har makt og myndighet og kan utrette noe, der kan vi nå inn som kristen kirke og se endringer i menneskers liv.

- Før var det slik at jeg enten var alene eller så sloss jeg og kranglet med venninner. Nå er vi venner, og vi går sammen på dagsenteret til kirken, sier Victoria, som har mange planer for framtiden. Men hun synes det er vanskelig å velge: - Jeg har lyst til å bli lege eller veterinær eller kanskje lærer, sier den niårige jenta med et smil, før hun puster ut, senker skuldrene og nærmest konkluderer: - Eller så kan det være jeg vil bli modell!