SGBV Ellen Gaman 3

Samarbeid mot vold i nære relasjoner

– Faren til datteren min hadde lenge truet meg. Han hadde ofte slått meg, både hjemme og offentlig i andres påsyn. Da han en dag slo meg og deretter helte varmt vann over meg, forlot jeg ham.

Det er den 22 år gamle alenemoren Ellen Gaiman som forteller dette. Hun kommer fra Montserrado-distriktet i Liberia, og hun er en av svært mange kvinner i Liberia som rammes av vold fra personer i nære relasjoner. Etter denne hendelsen søkte Ellen hjelp hos lederen i lokalsamfunnet der hun bodde og fikk bo hos familien den påfølgende natten. Morgenen etter ble hun tatt med til Equip. Partnerorganisasjonen som Misjonsalliansen har samarbeidet med i flere år har erfaring og kompetanse på denne problematikken, både med psykososiale tiltak og juridisk bistand. – Med store smerter ble jeg tatt videre med til sykehuset og ble undersøkt og fikk annen faglig oppfølging, forteller Ellen.

Kjønnsbasert vold omfatter alle ulike former for vold og seksuelle overgrep og rammer aller mest jenter og kvinner og hindrer dem i likeverdig deltakelse i samfunnet. Kjønnsbasert vold er dessuten en medvirkende barriere for bekjempelse av fattigdom. Misjonsalliansen arbeider mot kjønnsbasert vold i mange av samarbeidslandene.

Vivian Chayou er prestekone i en landsby i Liberia og har engasjert seg i kampen mot kjønnsbasert vold, eller SGBV (Sexual and Gender Based Violence). – Equip har veiledet oss i kampen mot SGBV, og både mannen min og jeg og andre pastorer bruker prekestolen til å bekjempe denne typen vold. Kirkene snakket aldri om dette vanskelige temaet før, men det gjør vi nå. Med opplæringen snakker vi om kjønnsroller i lokalsamfunn og familie og om ansvaret vi har både som menn og kvinner, forteller hun.

Ellen har på sin side blitt aktiv i en kvinnegruppe organisert med støtte fra Misjonsalliansen, og hun har fått tilgang til kurs og opplæring i inntektsskapende ferdigheter.

– Livet som enslig mor har vært veldig vanskelig, og covid-19-pandemien har gjort livet enda mer utfordrende. Jeg har dessuten ingen utdannelse. Jeg mistet begge foreldrene mine da jeg var liten, og det var ingen voksne som hjalp meg med skolegang. Men jeg har nå fått opplæring i produksjon av såpe og annet rengjøringsmiddel, og jeg har startet min egen lille bedrift og har fått egen inntekt.

Både den inntektsskapende jobben og alle samtalene med sosialarbeiderne har gitt Ellen en trygghet og selvtillit hun ikke tidligere har hatt. – Jeg får fremdeles oppfølging og jeg har skjønt at jeg kan spille en viktig rolle ved å rapportere når jeg ser tydelig tegn på voldsutsatte familier. Jeg kan være med og arbeide for et samfunn uten vold. Men vi må jobbe sammen for å få det til, sier hun.

Før var menighetene mer isolerte i de små lokalsamfunnene i Liberia, og de var bare opptatt av å forkynne. Nå ser kirkene at de også har andre viktige oppgaver. – Nå jobber vi sammen med lokale myndigheter for å bekjempe vold og ikke minst den kjønnsbaserte volden i familiene, men vi samarbeider også omkring andre sosiale utfordringer i lokalsamfunnet, sier Vivian Chayou.

Gi nå