I Sosio Vivienda, de fattige delene av havnebyen Guyaquil i Ecuador, ligger mange foreldre våkne om natta i frykt for at barna skal rammes av vold og kriminalitet. De fleste her kjenner noen som misbruker rus. Mange har opplevd overgrep og mange har mistet noen av sine kjære i voldshendelser.

– Det er krevende å være barn og tenåringer i Sosio Vivienda. De blir tidlig introdusert for bruk og salg av narkotiske stoffer. I mangel av gode fritidstilbud blir mange trukket inn i misbruk og kriminelle handlinger, forteller Javier Gutierrez, leder for Misjonsalliansens arbeid i Ecuador. Misjonsalliansen og våre partnere bruker derfor blant annet idrett, fritidsaktiviteter og kreative prosjekter for å nå frem til og skape en bedre hverdag for barn og tenåringer.

Et av tiltakene er et program som heter Creación Colectiva, der barn gjennom teater og kreativ utfoldelse får hjelp til å sette ord på vanskelige opplevelser i oppveksten. – De unge skal få hjelp til å belyse og tolke sin egen livshistorie. Vi veileder dem i å håndtere egne følelser og selv definere hvem de er og vil være. De får også hjelp til å oppdage hvilke roller de selv kan ta for å bidra positivt i lokalsamfunnet, sier Jenny Jaramillo Coime. Hun er utdannet ved Universidad de las Artes (kunstuniversitetet) i Guayaquil og jobber i dag med dette prosjektet.

Jenny bor selv i Isla Trinitaria, et område av byen med mye fattigdom. Masteroppgaven hennes hadde tittelen «Stemmer fra Isla Trinitaria» og gjorde henne enda bedre kjent med utfordringene barn og unge lever med i området. Hun spiller i dag en viktig rolle i et teaterprosjekt som nå finner sted i lokalsamfunnet. – I prosjektet skal unge deltakerne få jobbe i team og lære å ta ansvar for oppgavene de blir gitt. Metodikken handler i hovedsak om å jobbe med empati. Mange deltakere har vanskelig for å håndtere følelser og trenger hjelp til å åpne seg for andre. Da kan det hjelpe å for eksempel skrive en dagbok og notere ned egen framdrift etter hver øvelse, sier hun.

Prosjektet jobber på en annen måte enn et tradisjonelt teater, det er nemlig ingen regissør som bestemmer alle detaljer. – Her skaper vi noe ved å veilede, nærmest som en guide, og vi spør: Hva er din historie? Hvilke scenarier og hvilke tenkte hendelser kan gi deg en bedre framtid? I stedet for hodekunnskap gir vi dem erfaringer. Dette blir en øvelse i å håndtere følelser, forteller Jenny.

Gjennom slike prosjekter ønsker Misjonsalliansen å forebygge vold, utruste familiene og hjelpe folk ta ansvar for hverandre i Socio Vivienda. – Vi ser at arbeid med kunst, kultur og musikk kan skape et bedre lokalsamfunn. Gjennom prosjektet har mange unge mennesker oppdaget at de har talenter. Vår drøm er at Socio Vivienda, på tross av sine mange utfordringer, kan bli en pionèr i å se barna og hjelpe dem skape noe nytt og vakkert ut av det som for mange er en tøff oppvekst. En sjanse til å bygge et bedre liv for sine egne barn enn den oppveksten de selv har hatt, avslutter Javier Gutierrez.

Bidragsytere til artikkelen: Noemí Espinosa, Oddmund Køhn og Andreas Løland.