Jeg heter Fride og de fire siste årene har jeg bodd og jobbet i Kambodsja sammen med mannen min Magnus og barna våre Sara Naomi (6) og Ezra (4). Denne sommeren flytter vi tilbake til Norge og igjen kjenner jeg på både spenning og redsel over hva som venter oss. Å flytte og å begynne på nytt krever mye krefter og skaper følelser i oss. Men mottoet de siste fire årene har vært at: vi kan gjøre vanskelige ting! Noe jeg igjen må gjenta for meg selv. Og de siste fire årene viser meg at det å gå inn i det ukjente fører til vekst og fantastiske opplevelser.

Hverdagen i Kambodsja har vært full av farger, kaotisk trafikk og med to årstider: varm og varmere. Å få lov til å leve og jobbe så tett på en annen kultur har vært lærerikt, gøy og tidvis frustrerende.

Det er vanskelig å oppsummere disse årene, men her kommer noen av høydepunktene fra tiden i Kambodsja.

Ungdomsleir i Kambodsjas regnskog

I 2022 arrangerte Misjonsalliansen for første gang en ungdomsleir for alle partnere som jobber med ungdom. Leiren var i utkanten av Prey Lang-skogen, som er den største regnskogen i Øst-Asia og er en av regnskogene med rikest dyreliv i hele verden.

Over hundre ungdommer fra hele landet kom sammen for en tre dagers leir. Selv hadde jeg med tre volontører fra Norge og vi var alle spente på å bo i telt og å dele på tre toaletter (toalett=et rom med et hull i bakken).

Helgen var full av opplevelser og fellesskap. Selv med svært enkle fasiliteter ble det en fantastisk leir med leker, sang, musikk og fokus på hvordan ungdommen kan beskytte regnskogen. I Prey Lang-skogen hugges det hver time ned et område på størrelse med en fotballbane.

Ungdommene som kom, var fra ulike organisasjoner og med ulik tro. Men alle kunne stå sammen for å beskytte naturen vi har rundt oss.

Et høydepunkt var når de norske volontørene skulle synge og danse Bli Med-dansen og stemningen gikk i taket. Det var og tidlige morgninger med trening og sene kvelder med fellesskap.

Lunsj og fellesskap

Hver dag når klokken slår 12 er det tid for lunsj på kontoret. Alle tar fram hver sin matboks, men de tar ikke den maten og spiser selv, de setter den midt på bordet så alle kan få smake.

Det er ett slags rituale rundt det hele, matboksene kommer på bordet og selv om noen kun har med en liten kjøttbit, noen grønnsaker og kanskje en suppe blir det til sammen et bugnende bord. Maten skal deles, og den skal spises sammen. For en som er vandt til å ha sin egen matpakke er dette uvandt, men mest noe utrolig vakkert.

Det ligger en selvfølgelighet over det å dele, at maten ikke tilhører oss, men fellesskapet. Når vi har reist ut for å besøke prosjekter blir og måltidene spist på denne måten. Ulike retter bestilles inn og man spiser litt av alt. Dette gjør at man får smakt på mye forskjellig mat.

Det er noe vakkert med måten mine kollegaer deler på. Og dette er noe jeg vil ta med meg videre. De deler ikke bare mat, men også tid og kunnskap. De har tatt imot oss med åpne armer, vært tålmodige når vi stiller hundre spørsmål og tilgitt oss hvis det er kulturelle koder vi ikke har forstått.

Ungdom for framtiden

I Kambodsja er en av tre yngre enn 15 år. For at landet skal vokse og utvikles er det ekstremt viktig med en sterk generasjon nye ledere. Derfor jobber Misjonsalliansen med både barn og unge.

Jeg har i løpet av disse fire årene fått se hva som skje hvis ungdom har mennesker som tør å tro på dem og å satse på dem. Å få være en del av et fotballag, en ungdomsgruppe eller å få hjelp og veiledning i å starte en bedrift gir håp og nye muligheter.

Ungdommene forteller at det å få være en del av prosjektet gir de større selvtillit og flere forteller om en ny start. Noen har droppet ut av skolen og begynner igjen, andre har gått fra å være en byrde for familien, til å bli en ressurs.

Å få se hvordan prosjektene utruster ungdommen og at vi sammen kan skape en ny framtid for Kambodsja er fantastisk.

Takk til alle som er med å gjør dette mulig! Sammen skaper vi forandring.