
Tidsskille: Forlater Kina 123 år etter starten
Av Stein Gudvangen, KPK – stein@kpk.no
For noen er dette garantert vemodig, men Misjonsalliansens ledelse ser det som nødvendig og rett. Det er helt i tråd med arbeidsmåten de har valgt seg.
– Det er spesielt at vi avslutter i landet der alt startet, men det er også riktig å gå videre dit hvor behovene er enda større enn i Kina, sier generalsekretær Heidi Sandvand Hegertun til Kristelig Pressekontor i anledning den historiske avviklingen.
Hun oppsummerer:
– Først var vi i Kina fra 1901 til 1949, og så gjenopptok vi arbeidet der i 1992. Når vi nå trekker oss ut fra nyttår, er det et kapittel som avsluttes, sier Hegertun.
– Stolt
Allerede for over 100 år siden utviklet Misjonsalliansen seg i retning av å bli en såkalt legemisjon, og når misjonærpar ble sendt ut, kunne mannen gjerne være lege og kona sykepleier. Organisasjonen har gjennom tidene lagt stor vekt på medisinsk hjelp til fattige, og i den avsluttende fasen i Kina har de konsentrert innsatsen om prosjekter som retter seg mot fysisk rehabilitering og et bedre tilbud for funksjonshemmede barn. Opplæring av personale som kan utføre slike tjenester, har også stått sentralt.
– Ved dette tidsskillet er jeg stolt av hva vi har oppnådd i Kina, sier generalsekretæren.
– Arbeidet med å få til høykvalitets ergoterapi- og fysioterapiutdanning, har gitt utrolig gode resultater. Vi har jobbet tett med lokalbefolkningen og med institusjoner og myndigheter, opplyser Hegertun som sier Misjonsalliansen fra starten av har vært opptatt av å legge til rette for lokal overtakelse av prosjektene.
Det er spesielt at vi avslutter i landet der alt startet, men det er også riktig å gå videre dit hvor behovene er enda større enn i Kina.
Heidi Sandvand Hegertun
– Det er de lokale som skal definere problemene og eie løsningene, og det har vi oppnådd på en unik måte. Oppmerksomheten om god og riktig behandling av pasienter som trenger fysisk rehabilitering og god oppfølging, har økt. Det gjelder særlig barn. Vi har også jobbet med å hjelpe omsorgspersoner, enten det er foreldre eller andre foresatte. Et av prosjektene er et senter i Kunming i den sørvestlige Yunnan-provinsen, forteller hun.
Noe av innsatsen handler om holdninger.
– Det har vært veldig skambelagt i Kina å få barn med funksjonsnedsettelser. Det har dels med ettbarnspolitikken å gjøre. Den har gjort det ekstra vanskelig, mener Hegertun og viser til det hun kaller «forferdelige historier» der barn velges bort fordi de har «feil kjønn» – altså at de er jentebarn – eller har et eller annen funksjonsnedsettelse.

Lokal ledelse
Mye innsats er lagt ned i forbedring av systemene og apparatet rundt pasienter og brukere av tjenestene på sykehus og dagsentra. Med årene har Misjonsalliansens partnere overtatt mer og mer av prosjektansvaret, og Misjonsalliansen har sett markerte endringer i adferd både hos lokale medarbeidere og overordnede myndigheter. Det gjelder ikke minst i budsjettprosessene. Organisasjonen mener dette viser at samarbeidspartnerne er klare til å overta ledelsen av prosjektet.
– Hvorfor slutte når det går så bra?
– Det er da vi skal slutte. Her har vi oppnådd gode resultater og har partnere som er villige til å overta arbeidet. Da er det viktig for oss å gå videre, for vi ønsker alltid å gå dit hvor behovene er størst. Som organisasjon vil vi tilpasse oss til det, sier Hegertun.
I stedet for å bli i Kina, skal Misjonsalliansen nå satse mer andre steder, ikke minst i Afrika hvor flertallet av verdens fattigste land ligger. Det er også i tråd med den geografiske vridningen i bredden av det norske bistandslandskapet. Misjonsalliansen går følgelig sterkere inn i et lutfattig land som Liberia, hvor de har vært i 15 år og det er få andre bistandsaktører.
– Uganda er det siste landet vi har engasjert oss i. Der startet vi i fjor, i samarbeid med Strømmestiftelsen, opplyser Hegertun.

Misjonshelt
Den alvorlige unge mannen sentralt i Misjonsalliansens fortelling, er kanskje ikke av de aller mest kjente utenfor organisasjonens egne rekker. Ludvig Eriksen er like fullt en av flere misjonshelter mot slutten av 1800-tallet som la ned en stor innsats under fjerne himmelstrøk og ofret mye.
Eriksen ble født i 1866 og kom fra Vikersund – forøvrig samme bygd som dagens generalsekretær er fra. Han levde et strevsomt liv som Kina-misjonær, misjonsleder og predikant og slet mye med skrantende helse. Derfor skrinla han planlagte studier, og han døde nokså tidlig, bare 57 år gammel. Mot slutten av livet fullførte han likevel in teologisk doktorgrad.
Da han var 25, mens helsa var noenlunde god, fulgte han et sterkt personlig kall og reiste til Kina som misjonær. Her arbeidet Eriksen fra 1891 til 1900, i den aller første fasen med norsk misjonsvirksomhet der. Han virket mest i den nordlige provinsen Indre Mongolia.
Det svært brutale bokseropprøret startet i 1898 og vokste sterkt i 1900. Flere av Eriksens nære kinesiske medarbeidere ble da drept og misjonsstasjoner ødelagt. Et sterkt hat mot utlendinger kom til overflaten, og Eriksen vendte tilbake til Norge. Vel hjemme etablerte han i 1901 Misjonshjemmet på Stabekk i Bærum. Dannelsen av Den norske Misjonsallianse regnes fra dette tidspunktet. Det ble samlet inn penger til videre misjon, og i 1910 ble sju misjonærer sendt ut, de fleste til Kina. I historisk lys er det derfor ingen liten hendelse at Misjonsalliansen ikke lenger skal jobbe i landet.
Eriksen selv planla å vende tilbake til Kina, men slik skulle det ikke gå – fordi helsa sviktet.

Krevende
Generalsekretær Heidi Sandvand Hegertun lar seg imponere av innsatsen og offerviljen som Ludvig Eriksen og andre pionerer framviste.
– Bistanden er ikke bare en teknisk innsats. Det handler også om hva ildsjeler og idealister kan få til, slik som i Eriksens tilfelle, sier Hegertun til KPK.
– Eriksen må ha opplevd all nøden i Kina som overveldende, og det må ha krevd et enormt mot å være der. Det er noe vi må ta med oss fra tiden i landet. Denne arven er viktig for oss, sier hun.
FAKTA
Misjonsalliansen
- Misjonsalliansen er en tverrkirkelig misjons- og bistandsorganisasjon med arbeid i Afrika, Asia og Sør-Amerika.
- Året for grunnleggelsen av organisasjonen er satt til 1901 da stifteren Ludvig Eriksen (1866-1924) opprettet Misjonshjemmet på Stabekk i Bærum.
- Misjonsalliansen ble fram til 1933 kalt Tsjili-misjonen, oppkalt etter en av byene i Indre Mongolia i Kina der Eriksen virket på 1890-tallet.
- Organisasjonen driver pr. utgangen av 2024 diakonale utviklingsprosjekter i Bolivia, Brasil, Ecuador, Etiopia, Filippinene, Liberia, Uganda og Vietnam – og enn så lenge Kina.
- Arbeidet i Kina er under avvikling. Formelt skjer det fra nyttår.
- Hovedmålene for arbeidet er å bekjempe fattigdom, fremme rettferdighet og å dele kristen tro og Guds kjærlighet.
- Misjonsalliansen er en stor aktør innen økonomisk inkludering og mikrofinansvirksomhet, og et viktig arbeidsfelt er beskyttelse av utsatte barn.
- Organisasjonen mottar statsstøtte til sine bistandsprosjekter gjennom Norad, men har også mange tusen givere i Norge.
Kilder: Store Norske Leksikon, Wikipedia og Misjonsalliansens 100-årshistorie; Når kjærlighet krysser grenser.