– Det hele startet med at vi i 2006/2007 så fant vi ut at vi ønsket å gjøre noe annet. Vi hadde tidligere bodd i Peru og vi begynte å høre om Misjonsalliansen og arbeidet de drev i Bolivia. Blant annet om Casa Allianza som var et stort hus for volontører og studenter. Jeg hadde tidligere jobbet på folkehøyskole og syns dette hørtes ut som en folkehøyskole i utlandet og derfor søkte vi oss ut som utsendinger, forteller Arild. Fra å ikke kjenne til organisasjonen skulle nå familien reise ut og jobbe i Bolivia i tre år. 

– Misjonsalliansen var kult 

Arild og kona Mari hadde med seg barna Hanna og Filip. Hanna var fem år da familien reiste, og hun husker flere ting fra denne tiden. – Jeg husker ganske mye fra tiden i Bolivia og jeg har fortsatt kontakt med noen av vennene mine fra denne tiden. Jeg husker spesielt noen prosjektbesøk vi hadde og at vi reiste opp i fjellene og feiret påske, forteller Hanna. Språket er og en ting som Hanna fortsatt husker mye av. – Det som er irriterende er at jeg kan høre når noe på spansk er feil, men jeg klarer ikke alltid å sette fingeren på hva det er, sier hun. 

Før familien reiste ut hadde de et godt inntrykk av Misjonsalliansen. – Misjonsalliansen var kult. Jeg husker godt de samarbeidet med Jostein Flo, Martha Louise og Oslo Gospel Choir. Det var en hipp organisasjon. Og det jeg likte godt var at du trengte ikke å være prest for å reise ut. De var flinke til å bruke mennesker med ulik bakgrunn og kompetanse ute. Jeg som journalist fikk bruke min bakgrunn og Mari som lærer fikk bruke sin, forteller Arild. Familien Vik delte engasjementet for misjon og fattigdomsbekjempelse og familien følte at de fikk komme tett på arbeidet ute. 

Ett spørsmål som forandrer alt 

Arild trekker frem noen av prosjektene som har gjort spesielt inntrykk. – Det var ett prosjekt med fokus på kvinner, som hjalp de med å dyrke blomster. De fikk hjelp med drivhus og kursing og det løftet dette ga både dem og hele landsbyen var veldig sterkt, forteller Arild. Familien reiste hjem fra Bolivia i 2010, og fikk en hverdag på Klepp hvor de også fikk ett barn til. Men ett besøk til Misjonsalliansen kontor skulle sende familie ut på nye eventyr.  – Jeg var i Oslo på jobb og var innom kontoret for å si hei.  Da jeg stod der med kofferten sa jeg til Andreas Andersen på tull: Du ser at jeg er klar, hvor vil du sende meg? Det jeg ikke visste var at de var i en prosess med å starte opp igjen volontør-arbeid i Asia. Og da spurte han om det kunne være aktuelt, forteller han. Som sagt så gjort så var familien på reise igjen, denne gangen til Kambodsja. 

Utveksling for hele familien 

Denne gangen var Hanna 17 år og fikk oppleve mer av arbeidet ute og en hverdag i et annet land. – Jeg ble veldig involvert og inkludert i det vi gjorde i Kambodsja. Jeg pleier å si at de fleste reiser på utveksling på denne alderen, men vi var på en måte på utveksling hele familien. Da jeg flyttet inn til Oslo for å studere og skulle lete etter jobb tipset pappa meg om å kontakte Misjonsalliansen og nå har jeg en deltidsjobb på kontoret ved siden av studiene, forteller Hanna. 

Ett av de sterkeste prosjektbesøkene Arild har opplevd var under tiden i Kambodsja. – I Kambodsja er landtyveri ett stort problem, og det å møte den håpløsheten disse menneskene som blir fratatt alt møter satt spor. Dette er noe av det verste jeg har sett. Det var ikke noe håp og dette viste nød, forteller han. 

En organisasjon med ett tydelig mål 

Misjonsalliansen feirer 125 år, hva tenker familien Vik at organisasjonen skal vi ta med seg videre? – Misjonsalliansen har en tydelig profil. Det er godt å jobbe i en diakonal misjonsorganisasjon som har en tydelig retning og mål: fattigdomsbekjempelse. Så fortsett å være tydelig på hvem man er og hvor man vil! Og det å engasjere unge er viktig, sier Hanna og Arild. De avslutter med å løfte frem troen som en sterk driver for engasjementet. – Troen utfordrer oss til å gjøre en forskjell. Og dette er kanskje det viktigste Jesus kan drive oss til. Diakonalt arbeid utenfor kirkene er veldig viktig og det har og vært mye av vår drivkraft i vårt engasjement, avslutter de.