Dette er sitater jeg hører når jeg snakker med mennesker på Filippinene. Mennesker i ulik alder og i ulike situasjoner, fellesnevneren for alle er at de snakker om utdanning.

Talen er klar; Utdanning er det viktigste du kan gi til barna dine. Men hvorfor er det da så mange som faller ut av skolen? Og er det kun utdanning som er nøkkelen til en bedre framtid?

Det starter med en byggekloss

Vi er i Rizal, noen timers kjøretur fra Manila. Rizal er et «resettlement area», et sted hvor myndighetene flytter folk fra Manila og gir de et hus de kan bo i. Hit flyttes mange familier, men jobbene er fortsatt i Manila, så mange reiser tilbake for å tjene penger. Det er tre år siden jeg sist var i Rizal, og jeg får inntrykk av at området er mer utviklet og at det begynner å komme flere arbeidsplasser. Vi kjører inn til en liten bygning, en barnehage hvor det går 25 barn. Inne i barnehagen sitter det en jente og leker med klosser, moren Mary Jane sitter ved siden av og leker med datteren.

– Jeg er 26 år gammel, og jeg har fem barn. De er fra ett til ni år, forteller hun. Datteren som sitter og leker er tre år gammel, og hun er den nest yngste i familien. Familien er en av de mange familiene som har blitt flyttet ut hit fra Manila. – Jeg liker å bo her, og vi har nå bodd her i fem år. Jeg er hjemme med barna, og mannen min jobber med bildeler, forteller Mary Jane. For ett år siden begynte datteren i barnehagen, og hun elsker å få lov til å komme hit. – Hver dag kommer hun hjem og forteller ivrig om hva hun har gjort i barnehagen. Judith, lederen av barnehagen, legger til at datteren til Mary Jane er veldig flink til å skrive og at dette er noe hun liker å gjøre når hun kommer i barnehagen.

– Fra assistent til daglig leder

Judith har jobbet i barnehagen i fem år. Hun startet som frivillig, men fikk kursing og ble barnehagelærer. – Jeg startet som assistent, men nå er det jeg som driver denne barnehagen, sier hun. Barnehage er en viktig del av utdanningen, og Judith forteller at på Filippinene er det å sende barna i barnehage helt nødvendig for at de skal klare videre utdanning. – Barnehage er veldig viktig for at barna skal henge med på skolen når de begynner der. På skolen forventer de at du skal kunne lese og skrive. Kan du ikke dette, har du nesten falt av før du har begynt. Mary Jane legger til: – Jeg merker at det er veldig bra for datteren min å gå i barnehage og at hun lærer masse.

Judith er engasjert for at barna skal gå i barnehagen og forteller at det ikke kun er det å lese og skrive som er viktig. – Barnehagen er også med på å utvikle barna sosialt. De lærer seg å samarbeide og å leke med hverandre. Vi ser ofte at barna er veldig sjenerte når de begynner, og så åpner de seg mer og mer. De får bli kjent med følelsene sine, og på slutten av året har de en fremføring for foreldrene, hvor de synger og forteller historier. Judith prøver å fortelle om barnehagen til så mange som mulig og går derfor rundt i nabolaget for å informere om tilbudet. Mary Jane fikk høre om barnehagen fra naboer.

– Det viktigste en forelder kan gi barnet sitt

I barnehagen får barna et måltid hver dag, og det henger mange tannbørster på veggen så de kan få pusset tennene sine. – Mange av familiene her er veldig fattige, og derfor er det viktig at barna får et måltid her i barnehagen, forteller Judith.

Mary Jane har drømmer for barna sine og for seg selv. – Jeg drømmer om at barna mine skal fullføre skolen og få en utdanning. Jeg vil at de skal få en god og trygg jobb. Jeg fikk barn da jeg var veldig ung og drømmer om at jeg også kan gå på skolen igjen. Men nå vil jeg være hjemme med barna og passe på at de har det de trenger, forteller hun. Judith legger til: – Jeg oppfordrer alle foreldrene til å gi barna en utdanning. Det er den eneste måten du kan skape en bedre framtid på. Det er faktisk det viktigste en forelder kan gi barnet sitt, og ved å ta en utdanning kan en person hjelpe en hel familie.

Det er tydelig at barnehage er en viktig faktor for at videre utdanning er mulig. Det neste steget er barneskolen. Sammen med Misjonsalliansens partner Lingap får jeg møte Jessa og Alexis på 11 år, begge går i sjette klasse.

Vi er på en stor og fargerik skole. Det er en stor plass midt på skolen hvor mange elever er samlet. Vi setter oss i skyggen og får høre om drømmene deres. Jessa og Alexis liker begge to å gå på skolen. – Det jeg liker best er at vi lærer mange ulike ting, sier Jessa. – Favorittfaget mitt er matte, forteller Alexis. Begge to forteller at de drømmer om å få fortsette på skolen og ta høyere utdanning. – Jeg vil fortsette på skolen for å kunne realisere drømmen min, legger Alexis til. Og drømmen, den er å bli lærer. Jessa drømmer om å bli lege.

Dropper ut allerede på barneskolen

Foreldrene til Jessa har ikke fast jobb, men de jobber av og til med varesalg. Alexis bor hos tanten sin. – Det er tanten min som tar seg av meg. Mammaen min er død, og faren min har fått en ny familie. Begge jentene drømmer om utdanning og fast jobb. Men de har også andre drømmer for fremtiden: – Jeg drømmer om å ha en egen bil, forteller Jessa. – Jeg vil at nabolaget skal være trygt og at vi skal leve sammen på en god måte.

Etter sommeren skal jentene begynne i syvende klasse og går da inn i det siste året på barneskolen. Begge to er spente og gleder seg til etterhvert å begynne på ungdomsskolen. Alexis forteller ivrig: – På ungdomsskolen er det mange flere fag, og jeg tror man lærer veldig mye der. Jeg spør om de har noen klassekamerater som allerede har droppet ut av skolen, og svaret kommer kjapt: Ja, det er flere som har droppet ut av skolen. – En av grunnene til at noen dropper ut er at de får kjærester. Det er synd når det skjer, sier Jessa. Jentene forteller at når unge jenter blir sammen med eldre gutter, slutter de ofte på skolen og begynner å jobbe og leve et voksenliv. – Guttene dropper ut fordi de må jobbe istedenfor å gå på skolen, og noen barn er foreldreløse og må tjene penger til livets opphold, forteller Alexis.

Working students

Mange barn må jobbe for å tjene penger til familien, og dette går ut over skolen. Mackneil på 13 år og Jennie på 16 år er det de kaller working students, arbeidende studenter. Jeg møter disse to sammen med Mitzy på 13 og Daniella på 17 på et senter hvor Lingap tilbyr leksehjelp. Ungdommene har mange refleksjoner rundt fremtiden og utdanning. Mitzy starter samtalen med å si: – Det største problemet vi har i nabolaget er at mange barn og unge ikke går på skolen, de henger rundt i gatene, og noen blir tidlig gravide. Daniella legger til: – Som forelder er utdanning den arven du kan gi barna dine. Har du ingen ting å gi, så sørg for at de fullfører skolen. Da kan de løfte hele familien ut av fattigdom.

Katty er også på senteret, hun er moren til Mackneil (13) som er en av elevene som også jobber. Hun er veldig engasjert i skolegangen til sønnen og følger han ofte til leksehjelpen, slik at han får hjelp med leksene hun ikke kan hjelpe han med. – Utdanning er veldig viktig. Det definerer og skaper fremtiden din. Har du ikke utdanning, er det vanskelig å få en ordentlig jobb. Det er mange som sier at du ikke får jobb på Filippinene uten utdanning, og etter å ha spurt litt rundt viser det seg at det krever en bachelor for nesten alle typer jobber. På kafeer, McDonald´s og andre butikker ansetter de unge mennesker med utdanning. Det er også mye midlertidige ansettelser, og mange jobber på halvtårskontrakter.

Katty er glad for at de har et gratis tilbud om leksehjelp i nabolaget. – Jeg liker å vite at han er på leksehjelpen og bruker tiden sin til noe godt. Jeg vil ikke at han skal henge i gatene eller på internettkafeer. Jeg hørte om dette tilbudet fra frivillige som jobber her, og jeg er en person som lett blir gira og sier ja til tilbud som dette. Det er jo bare positivt for alle, forteller hun ivrig. – Min viktigste jobb som forelder er å støtte barna mine og deres drømmer. Jeg vil alltid være til stede for barna mine, legger hun til. Den store drømmen til sønnen Mackneil Sønnen er å bli pilot, slik at han kan oppleve andre land.

Et stort ansvar

De unge elevene har mange drømmer. Mitzy sier flere ganger at det er viktig å fokusere på drømmen sin! – Min drøm er å fullføre skolen og starte min egen business. Jeg vil være selvstendig. Hvis jeg finner meg en mann er det fint, men det er ikke noe jeg ser på som nødvendig, sier hun. Hun forteller også at drømmen er å ta resten av familien ut av fattigdom og å kunne gi penger til foreldrene. Det er en gjenganger at mange av de unge vil få en utdanning og jobb for å kunne sørge for foreldrene og resten av familien. Jeg stiller meg spørsmålet om ansvaret for å tjene penger for å hjelpe foreldrene kan gjøre at de dropper ut av skolen? Når jeg spør elevene, er det ulike meninger. Noen mener at det er helt obligatorisk å skulle hjelpe foreldrene. – De har sørget for oss i mange år, og nå er det vår tur til å gi tilbake. Andre mener at de ikke er nødt til å gjøre det, men at de har lyst til å hjelpe foreldrene.

Katty, moren til Mackneil, forteller at hun sender han på skolen for hans egen del. – Jeg tenker ikke at han skal fullføre utdannelsen for å hjelpe meg, men at han skal kunne hjelpe seg selv. Mange barn føler nok at de kun går på skolen for foreldrenes skyld, men jeg syns ikke dette er riktig. Motivasjonen må komme innenifra. Men allerede nå jobber Mackneil i helgene for å hjelpe familien. Mitzy mener at det er et problem at unge føler på dette ansvaret. – Jeg ser mange situasjoner hvor det gjør at elever dropper ut av skolen. Man må gjøre dette for seg selv; følge drømmen sin!

Tro på framtiden

Jennie, den andre arbeidende studenten, er en sprudlende jente med masse energi. Hun prøver ut mange engelske fraser og klarer å kommunisere med glans. Hennes store drøm er å bli flyvertinne. Hun jobber med å selge mat i helgene. Jeg spør om det er vanskelig å kombinere jobb og skole. – Det er vanskelig fordi jeg sover for lite, og noen ganger går jeg glipp av gruppearbeid med prosjekter som vi må gjøre i helgene. Men jeg har tro på at jeg kan klare å fullføre skolen, selv om jeg må hjelpe familien og jobbe, avslutter hun.

Problemet med utdanning på Filippinene er sammensatt. Behovet for raske penger og at mange lever fra hånd til munn gjør at det er vanskelig å se de langsiktige virkningene det å fullføre en utdanning kan ha for en familie.