SØPPEL FRA HELE RIO DE JANEIRO. Jardim Gramacho var navnet på Sør-Amerikas største og et av verdens største søppeldeponi. Det ble stengt i 2012 etter 34 års drift. I dag er det navnet på en lovløs favela, kjent for vold og narkotikaomsetning. Før søppeldeponiet ble stengt hadde befolkningen muligheter for jobb, og mange levde av det de kunne finne av resirkulerbare ting i mengden av 1000 tonn søppel som daglig ble dumpet på fyllingen. I dag er lokalsamfunnet preget av arbeidsløshet og apati. Da vi fra Norge skulle på besøk, måtte lederne i favelaen informeres, og da vi ankom favelaen i bil, ble stengsler flyttet vekk fra veibanen av bevæpnede vakter, og vi måtte kjøre inn med åpne bilvinduer.

- Det er jo ikke slik at narkolederne og resten av befolkningen selv har valgt og ønsker å bo i så fattige og sårbare områder. Da søppeldeponiet ble nedlagt, forsvant også jobbene, og andre alternativer fantes ikke, forteller Adriane Maia, lederen av Casa Semente, en av Misjonsalliansens partnere i Rio de Janeiro. - De skulle ønske at barna kunne vokse opp i bedre og tryggere omgivelser. Derfor tillater den kriminelle narkoledelsen at vi etablerer gode tilbud for barna deres.

EN GOD ROLLEMODELL. Adriane Maia kom til dette skjøre lokalsamfunnet for syv år siden. Hun hadde også tidligere jobbet frivillig i andre favelaer, et engasjement som moren hadde plantet i henne og som er blitt et kall fra Gud.

- Jeg kommer fra en evangelisk familie her i Rio de Janeiro. Mine foreldre har vært aktive i kirken så lenge jeg kan huske, og jeg vokste opp i en familie med stort hjerte og engasjement for misjon og evangelisering. Min mor som var lærer jobbet i skolen på dagtid og var aktiv i ulike kirkeaktiviteter om ettermiddagene og kveldene. Hun var spesielt opptatt av arbeidet inne i favelaene, og jeg ble tidlig tatt med. Jeg hjalp til i det sosiale arbeidet, og deltok også i evangelisering og i bønnegrupper. Jeg ble kristen og ble kjent med Jesus ved måten min mor levde på. Hun lærte meg ikke opp, men hun viste meg. Hun gikk foran, og jeg gjorde det samme som henne. Som liten jente forstod jeg at Jesus brydde seg spesielt om de svake og de som lider.

Etter hvert som Adriane ble tenåring og student og utdannet seg til tannlege fortsatte hun med sitt frivillige engasjement. – Etter studiene jobbet jeg frivillig på fritiden som tannlege i en favela, og da jeg ved en anledning kom til Jardim Gramacho, så jeg boforhold og en mangel på livskvalitet jeg aldri tidligere hadde sett. Jeg dro hjem til mamma og gråt og fortalte hva jeg hadde sett, og vi ba sammen. Det var som om jeg hørte Jesu stemme: «Adriane. Jeg elsker disse menneskene like mye som jeg elsker deg!» Hvis det var sant, måtte det få konsekvenser for livet mitt, og jeg visste med det samme at jeg ikke kunne vende ryggen til disse menneskene.

OPPFINNSOM KJÆRLIGHET. Adriane begynte i det små med å gjøre seg kjent i favelaen, bygge relasjoner og å hjelpe enkeltfamilier. Det skulle ta tre år før hun tok neste skritt og etablerte «Casa Semente». - Som kristne har vi store muligheter. Vi har godt rykte, og narkolederne senker våpnene sine når vi kommer. De respekterer oss, og vi har en åpen dør. Men det betinger at vi bygger ekte og ærlige vennskap. Det ligger mye kraft i kjærlighet, sier hun.

Adriane Maia er gift med Victor som hun har to barn sammen med, og hun jobber som tannlege. Engasjementet i favelaen skjer på fritiden. Hun fikk tak i en stor nok bygning inne i Jardim Gramacho og startet opp senteret som i første rekke retter seg mot barn.

- Jeg var lenge alene om dette prosjektet og hadde verken lærere eller sosialarbeidere ansatt. Barna får komme hit, og de får sunn mat, gode fritidsaktiviteter og hjelp til praktiske ting. Jeg vil gjøre det samme for barna i favelaen som jeg gjør for mine egne barn. Jeg ønsker å behandle dem på en god måte, gi dem muligheter og gi dem et sted hvor de får lov til å være barn. Hjemme har de ikke tilgang til do, bad og dusj, og heller ikke tilgang til nødvendig leksehjelp. Det har de her på Caza Semente. Men dette er ikke mulig uten å bygge relasjoner til barna og familiene deres.

VOLD OG MISBRUK. Barn og ungdom i favelaer er en sårbar gruppe, og det er et høyt antall som hvert år mister livet. Årsakene kan være ulykker, narkotikamisbruk eller at unge blir drept i skuddveksling mellom politi og narkobander. - I løpet av ett år har jeg sett 11 ungdommer bli drept like utenfor murene til senteret vårt, sier Adriane, som forteller at de har 95 barn og unge innom på senteret Casa Semente hver dag. De unge kommer i to grupper, én gruppe for dem mellom fem og ti år og en annen for dem mellom tolv og sytten. Dette siste året har vært et godt år, forklarer hun: - I år har vi ingen unge som bruker narkotika, ingen som er blitt voldtatt eller har voldtatt, og vi har ingen jenter som er blitt gravide. Det er nesten en grunn til å feire!

I slike områder og under slike boforhold blir urettferdigheten synlig og følbar for svært mange, ikke minst gjelder det kvinner. Den vestlige verden har det siste året hatt stor oppmerksomhet omkring sextrakassering og krenkelser. Celebriteter har stått fram med sine historier, og sentrale personer innen media, politikk og underholdning har blitt anklaget. - Kjønnsbasert vold i nære relasjoner er svært vanlig, og #meetoo-kampanjen har hatt lite gjennomslag blant fattige i favelaene. Stemmene fra unge jenter og kvinner i disse lokalsamfunnene blir ikke hørt, sier Adriane, men legger til: - Vi tror nøkkelen til endring ligger i utdannelse og bedre vilkår for fattige familier. Derfor legger vi vekt på utdanning og leksehjelp for barna.

URETTFERDIGHET. Da søppeldeponiet ble stengt for seks år siden som en del av forberedelsene til OL i 2016, ble befolkningen som levde og arbeidet her glemt. Jobbene forsvant, og barna gikk ikke på skole. Mens den offisielle arbeidsledigheten i Brasil var på nærmere 12 %, viste en undersøkelse at den i denne favelaen var på over 50 %, og av dem som hadde jobb hadde de fleste kun uoffisielt og midlertidig arbeid. I tillegg var boforholdene dårlige og sanitære forhold fraværene. - Da vi i undersøkelsen spurte hva familiene hadde øverst på ønskelisten, var svaret unisont: Utdannelse for barna!

Ulikhet og urettferdighet viser seg også ved det manglende helsetilbudet. Offisielt har Brasil et statlig helsetilbud til alle, men virkeligheten er ikke slik her. - Tusenvis av mennesker står utenfor systemet, uten tilgang til det de har rett til. Disse menneskene trenger noen som kan stå opp for dem og tale deres sak. Mange av dem har heller ikke ID-papirer som kan vise hvem de er. De vet ikke hvordan de skal gå fram, hvem de skal snakke med og hvilke kontorer som kan hjelpe dem. De har heller ikke penger til transport eller penger til å betale medisiner. Vi hjelper til så godt vi kan, forteller Adriane.

FORANDREDE LIV OG BEDRE LOKALSAMFUNN. Casa Semente har sykepleiere som hjelper til på frivillig basis, og det kommer legetilsyn tre ganger i året. Når en av tenåringene på senteret om kort tid skal gjennom en operasjon er det de ansatte ved Casa Semente som har jobbet mot det offentlige og er pådrivere for at myndighetene skal stille opp og gi mennesker det tilbudet de har rettmessig krav på.

- Vi må være stemmen deres, men samtidig må vi hjelpe dem til å klare seg selv. Heldigvis arbeider mange hardt for å klare seg, og vi bidrar til at de skal forstå storsamfunnet utenfor sitt eget lille lokalsamfunn.

For Adriane Maia er det oppmuntrende å se at det nytter. Det ble nylig gjort en undersøkelse blant 135 barn i Jardim Gramacho. Halvparten gikk kun på vanlig offentlig skole, mens den andre halvparten i tillegg deltok på Casa Semente på fritiden. Resultatet viste at barna som gikk på offentlig skole og samtidig var aktiv med på senterets tilbud lærte både mer og bedre, og de oppførte seg også bedre. På spørsmålet om de følte seg i stand til å takle vanskelige situasjoner i livet svarte 85 % av senterets barn bekreftende på at de mente de kunne det. Av de som kun gikk på vanlig skole mente bare 25 % at de var i stand til å takle vanskelige omstendigheter.

- Vi ønsker å se mennesker bli forandret. Mange barn har kommet hit uten noen tro på at de kunne lære noe, for så å oppdage at de kan. Vi har hatt mange eksempler på at ungdommer i skolealder som verken kunne lese eller skrive har lært det hos oss. Vi har også lagt til rette tilbud til tenåringer som har sluttet på den offentlige skole om å fortsette å lære her på Casa Semente.

Adriane Maia mener det er viktig å bygge tillit over tid. Vennskap og fortrolighet er viktig. – Mange har behov for å snakke om vanskelige ting i livet, men jeg trenger meg ikke på. Jeg har ikke behov for å vite mest mulig om barna, og det er ikke min oppgave å «diagnostisere» mennesker, men jeg er tilgjengelig, og jeg lytter. Vi er sammen om dette, og vi vokser sammen. Mest av alt handler det om relasjoner.