Siden 31. august har bildene hennes prydet veggene på den kreative kafeen Stable i Kambodsjas hovedstad, Phnom Penh. Fride har vært bosatt i byen siden 2021, sammen med mannen Magnus og de to barna.

Utstillingen hennes viser et utvalg av bilder fra de mange reisene og prosektbesøkene hun har tatt de siste årene. Her er alt fra favelaer i Rio de Janeiro, flyktningeleirer i Bangladesh, overfylte klasserom i Liberia og ungdom i Kambodsja, som kjemper for å beskytte regnskogen mot nedhugging.

-Jeg fotograferer blir jo mye mennesker, da. Steder. Situasjoner. Og mye som er veldig annerledes enn det vi ser rundt oss i Norge, sier Fride.

– Hvert bilde har sin historie, og selv om mange av situasjonene jeg har dokumentert kan virke håpløse, opplever jeg at det ofte finnes lys i mørket. Jeg vil vise at det er mulig å finne glade øyeblikk og håp, selv der utfordringene er store, sier hun.

Glimt av glede

Hun trekker frem et av bildene sine fra Filippinene som eksempel. Det viser lekende barn, som bader.

– Ved første øyekast ser det ut som et vanlig bilde, men når man ser nærmere innser at man at de bader blant gravstøtter på en kirkegård, hvor de også bor. Da får det en helt annen mening. Det sier noe om hvor utfordrende livet deres er, men også om hvordan barn finner glede i selv de mest uvanlige omgivelser, forteller Fride.

Deltok på workshop

Ideen til utstillingen fikk hun under en fotoworkshop i Bangladesh i fjor høst. I seks dager jobbet hun én til én med en profesjonell fotograf, for å heve foto-kompetansen sin.

– Vi tok bilder hele tiden! Fotografen jeg jobbet med oppmuntret meg til å stille ut noen av dem, og det satte i gang en tankeprosess hos meg. Da jeg kom tilbake til Phnom Penh, oppdaget jeg at en ny, kreativ kafé hadde åpnet rett i nærheten. Jeg snakket med eieren, og han sa ja til å vise frem bildene mine, sier hun.

Forteller historier

Stable drives av koreanske misjonærer og er et sted for både lovsangkvelder og utstillinger. Eieren ville gjerne at utstillingen skulle vise bilder fra misjonsarbeidet i ulike land.

– Det var viktig for meg å ha en rød tråd gjennom utstillingen, siden bildene er tatt i så forskjellige deler av verden. Jeg kom frem til at «historiefortelling» eller historier skulle være kjernen i utstillingen, sier hun

Mange av bildene ble stilt ut med en kort historie knyttet til seg har også små historier knyttet til seg, slik som det av de to guttene hun møtte i Bangladesh.

- Jeg la merke til at en av dem bar den andre på ryggen. De fortalte oss at de hadde lekt oppe på togene og en falt ned. Han mistet deler av en arm og det ene beinet. De lever som foreldreløse tiggere på togstasjonen og deres situasjon er brutal. Det slo det meg at guttene fant håp og støtte i hverandre. Han som bar vennen sin på ryggen hele dagen sa: Han er ikke en byrde, han er vennen min! Det var en forferdelig situasjon, men når de snakket om det var det masse håp og masse kjærlighet, forteller hun.

Håp i Misjonsalliansen

-Selv i situasjoner hvor man ser håpløshet så kan man også se håp. Og selv i umulige situasjoner finnes det glimt av glede. Det ser jeg i arbeidet mitt her i Kambodsja også: Ungdom som vil engasjere seg, bønder som vil lære mer for å utvikle seg, selv om de leve i stor fattigdom, sier Fride.

-Hvis man skal jobbe med dette over flere år tror jeg man er nødt til og også se håpet og de fine menneskene som finnes over hele verden.

Har et ansvar

Hun møter stadig mennesker som gjennom Misjonsalliansens prosjekter får hjelp til å bedre livssituasjonen sin. Disse møtene blir til historier, som så publiseres på organisasjonens nettsider, i magasinet og på sosiale medier.

-Noe av det jeg likte da jeg begynte i Misjonsalliansen var jo at man ønsket å vise frem håpet, da, ønsket å vise gleden. Det var ikke bare barn som gråt og triste øyeblikk, men at man kunne vise frem håpet om at et annet liv og situasjon er mulig, sier hun.