Vi sitter i en gammel Toyota som er eid av vår eldste partner, Casa Semente. Vi er på vei inn i favelaen Jardim Gramacho i Rio de Janeiro i Brasil. Vi får beskjed om å rulle ned vinduene våre. På gatehjørnene står det menn som kikker nysgjerrig inn i bilen. Sjåføren vår, Cleiton, nikker anerkjennende til mennene. Vi kommer til en veisperring som vi blir sluppet igjennom. Vi er nå offisielt på områder styrt av narko- bander. Et sted hvor ikke engang politiet drar.

For en nordmann er det vanskelig å forstå hvilken virkelighet vi akkurat har entret. Vi blir forsikret om at vi er trygge fordi narkobandene beskytter oss. Casa Semente er godt kjent i favelaen, og narkobandene er veldig takknemlige for det arbeidet Misjonsalliansen gjør for barna i området.

Vi ankommer Casa Semente, et stort bygg med høye murer. Jeg ser meg rundt, og gatene virker rolige og fredelige. Sjåføren vår peker opp på blikktaket, og vi kan se tydelige hull fra geværskudd. Alvoret begynner å synke inn. Vi blir sluppet inn porten, og en helt annen verden åpner seg. Glade barn kommer løpende for å ta oss imot. De store smilene fyller oss med glede. Her føles det trygt.

– Mitt andre hjem

Én av de vi møter er fjorten år gamle Carol. Helt siden hun var fire år har hun daglig gått inn dørene på fritidssenteret. Her har hun et trygt sted for lek og læring.

– Casa Semente har forandret livet mitt. Da jeg startet, kunne jeg ingenting, men jeg lærte å lese, skrive og regne. Jeg lærer fortsatt litt etter litt og studerer her hver dag. Det har blitt mitt andre hjem, forteller hun.

Vi står på gårdsplassen innenfor murene, og Carol plukker opp en fotball. Hun og de andre barna begynner å spille sammen.

– Jeg elsker å spille fotball. Det var praktisk talt her jeg lærte det. Nå har jeg skadet kneet mitt, men jeg spiller fortsatt, sier hun.

Støtter de yngre

Det er tydelig at Carol er god til å spille fotball, og man merker fort at de yngre barna ser opp til henne.

– Jeg prøver å hjelpe de yngre barna her på Casa Semente. Jeg hjelper dem med matte og andre lekser. Jeg prøver å hjelpe så mye jeg kan, forteller hun.

Når vi spør om hvorfor dette prosjektet er så viktig for barna i favelaen, får hun tårer i øynene.

– Uten prosjektet ville vi ikke vært noe. Vi ville ikke kunnet lese og skrive. For meg er det veldig viktig fordi vi i Brasil har så mange fattige mennesker, og jeg ser at arbeidet hjelper så mange. Jeg blir veldig emosjonell når jeg tenker på dette. Jeg ser at alle prøver å hjelpe meg, så derfor prøver jeg å hjelpe andre tilbake.

Hjelper mange familier

Klokken nærmer seg tolv, og Carol må hjem for å gjøre seg klar til skolen. Vi blir med og møter moren hennes, Ana Paula (35). Hun er takknemlig for tilbudet døtrene hennes får.

– Casa Semente er til stor hjelp for alle oss i lokalsamfunnet. Det er et sted jeg vet jeg kan

sende barna mine, og de er trygge når jeg er på jobb. Det er et helt fantastisk prosjekt, og jeg elsker alle der. Jeg takker Gud hver dag for denne muligheten, forteller hun.

Fritidssenteret tilbyr de sårbare barna i favelaen et trygt fellesskap med mennesker som bryr seg om dem. Ana Paula understreker hvor viktig det er med et slikt tilbud på grunn av alle farene i området.

– Det er veldig farlig her. Ikke bare her, men i Rio de Janeiro som helhet. Det er mange ran og skuddvekslinger. Jeg bekymrer meg alltid for barna mine. Jeg er redd for at vi går ut og kanskje ikke kommer hjem igjen. Det er tøft, sier hun.

Drømmer om Sjøforsvaret

Som mødre flest ønsker Ana Paula at barna skal ha en god fremtid. For henne er utdanning veien ut av fattigdom.

– Jeg forteller alltid døtrene mine at det ikke nytter å være vakker, men at de faktisk trenger en god utdannelse. Utdannelse er alt, sier hun.

Carol kikker anerkjennende bort på moren og nikker.

– Drømmen min er å bli med i Marinen. Og hvis jeg får mulighet til å ta en universitetsgrad der, vil jeg gjøre det, sier Carol.