Mery hadde en vanskelig oppvekst i Luribay i Bolivia. Hun er fra en familie med ti søsken og det var mange problemer hjemme.

– Foreldrene mine kranglet mye. Faren min pleide å straffe moren min og slo henne. Vi var veldig små og alt vi ønsket var å forlate huset, forteller hun.

Problemene eskalerte, og barna ble sendt til andre familier.

– Jeg pleier å si at jeg ikke har foreldre fordi de ikke brydde seg om oss. De ga oss bort og vi flyttet fra familie til familie.

Giftet seg som 14-åring

Mery måtte slutte på skolen i fjerde klasse, og jobbet for å hjelpe familien sin. Da hun kun var 14 år gammel giftet hun seg med sin 17 år gamle kjæreste.

– Jeg giftet meg altfor ungt. Og siden den gang var ikke livet lett for meg. Jeg hadde ikke foreldrene mine og jeg var alene. Det var mange misforståelser med ektemannen min og han var sint. Han straffet meg på ulike måter og slo meg flere ganger, forteller hun gråtkvalt.

Hun fikk sin første sønn da hun var 15 og deretter en datter da hun var 17 år gammel. Mye senere fikk hun også en liten gutt.

– I begynnelsen var mannen min også voldelig mot barna. Men jeg sa klart fra til han at barna ikke trengte å oppleve det samme som meg.

Vendepunkt

Ektemannen sluttet å slå barna, men fortsatte å mishandle Mery. Hun levde i et voldelig forhold i mange år. Med tanke på at hun selv hadde vokst opp i et voldelig hjem, var det det siste hun ønsket for sine egne barn.

– All den erfaringen gjorde at jeg bestemte meg for at jeg aldri skulle se barna mine i den situasjonen igjen. Jeg ville ta vare på dem og prøve å gi dem et godt liv.

Hun sto derfor opp mot ektemannen og ba han om å stoppe og slå henne. Da Misjonsalliansen kom, og lærte kvinnene om rettighetene deres, ble motet hennes styrket.

– Misjonsalliansen var til stor hjelp, ikke bare for meg, men for mange kvinner. Vi lærte å forsvare oss fordi vi lærte om rettighetene våre. Jeg lærte om hvordan jeg skal oppføre meg mot vold, hvor jeg kan få hjelp og hvordan man kan hjelpe andre kvinner.

Kvinnefellesskap

Kvinnene i lokalsamfunnet gikk sammen for å organisere seg mot machokulturen og for å få en stopp på volden. En av de store faktorene for å lykkes var yrkesopplæring. Ved å tjene sine egne penger er de ikke like avhengig av mennene sine.

– Vi har lært å sy klær, lage mat og selge ting til produksjon. Misjonsalliansen ga oss også sosialt arbeid, psykologisk hjelp og støtte fra kommunen. Gjennom alt dette har vi blitt frie.

Kvinnene har fått en større plass i lokalsamfunnet og blir lyttet til for første gang.

– Vi er så takknemlige fordi mange av kvinnene har lært å være ledere. Tidligere var kvinnene bare hjemme og passet på barn og hus, men nå deltar vi på samfunnsmøtene og har en stemme, forteller Mery stolt.

Oppdrar barna til å være bedre

Volden i hjemmet er stoppet og Mery er veldig opptatt av å bryte sirkelen med sine egne barn.

– Jeg sier til min sønn at han må oppføre seg godt. Han så hvordan jeg ble behandlet, og heldigvis har han lyttet til meg. Han respekterer og elsker sin kone.

Mery har troen på en bedre fremtid for seg selv og de andre familiene i regionen.

– Det viktigste er at jeg har lært å verdsette meg selv. Jeg har lært at jeg kan gjøre ting selv. Jeg vet også at mange, mange kvinner føler det samme, avslutter Mery med å si.