Alle er med, til og med det lille barnebarnet hennes liker å hjelpe til. Maria forteller at hun blir rolig og glad når hun tar på seg forkleet sitt og setter i gang med arbeidet.

Det kan høres idyllisk ut med en liten familiebedrift der alle bidrar og de lekreste retter trylles fram. Men virkeligheten er en annen. Huset til familien er enkelt. Det mangler innlagt vann, og hver vinter blir inventaret ødelagt av flom. Nabolaget utenfor preges av fattigdom, vold og narkotikamisbruk, og den senere tiden har det gått fra vondt til verre for mange mennesker i Ecuador.

Maria smiler allikevel, hun har tatt et valg i livet om å finne glede der den er, ta imot hjelp der den tilbys og være en ressurs for andre der hun kan. Marias smil smitter, men reisen gjennom livet og veien dit hun er i dag har vært lang.

Historien hennes er gripende. Å høre henne fortelle åpenhjertig og usminket fra livet sitt gjør inntrykk. Det er som å bli fengslet av en roman, og tidvis er fortellingen så hjerteskjærende at det gjør vondt å høre på. Marias barndom var kort, hun sluttet på skolen og fikk sin første jobb da hun var ni år gammel. Da hun var 17 år, fikk hun sitt første barn. Som 20-åring var hun allerede trebarnsmor, og da yngstemann var bare en baby, forlot mannen henne og de tre små for å være sammen med en annen kvinne. Fra den ene dagen til den neste mistet hun hjemmet sitt og stod på gata, alene med ansvaret for tre små barn.

– Tenk deg, fra det ene øyeblikket til det neste å ikke ha et sted å sove. Ingen penger og ingen eiendeler, på leting etter et sted å starte på nytt, forteller Maria.

Etter to år var Maria i et nytt forhold med fornyet tro på kjærligheten og fremtiden. Men

hun ble skuffet igjen.

– Med min andre partner opplevde jeg svært vanskelige tider. Jeg husker en voldsom konfrontasjon som utspilte seg i vårt hjem, med barna som vitner. Min partner, som var ruset og svært sjalu, anklaget meg feilaktig for utroskap. Situasjonen eskalerte til grov vold. Det var en traumatisk opplevelse som endte med at jeg måtte rømme fra mitt eget hjem.

For å beskytte seg selv og barna mot fysiske overgrep forlot Maria mannen sin. Hun var alene igjen, nå med fire barn å ta vare på.

Maria beskriver hvordan hun klarte å overvinne vanskelighetene, takket være støtte fra familie og venner. Maria har en indre styrke som har hjulpet henne gjennom livet, og hun har grepet de mulighetene som har kommet i hennes vei. Da hun fikk muligheten til å delta i Misjonsalliansens prosjekt med opplæring i å starte og drive sin egen virksomhet, grep hun også denne. Hun har siden brukt sin styrke og lidenskap til å skape et bakeri som bringer økonomisk trygghet til familien og glede til lokalsamfunnet. Maria deler raust av sine erfaringer og oppmuntrer også andre til å følge sine drømmer og stå sterke i møte med livets utfordringer.

For første gang i livet har Maria en partner som støtter og oppmuntrer henne. Sammen har de fått to barn, og nå er de en stor familie som deler sorger og gleder. Selv om barna har vokst til og etter hvert blitt store, det første barnebarnet har til og med kommet, så forteller Maria at bekymringene fortsatt er der. Spesielt for de unge.

– I nabolaget vårt blir flere og flere involvert i narkotikasalg. Det finnes ikke jobber, og situasjonen er ekstremt vanskelig for mange. Jeg håper på mer støtte til de unge i samfunnet, for eksempel ved å tilby dem aktiviteter som sport eller annet som kan holde dem opptatt med noe de liker og dermed holde dem på riktig spor, forteller hun.

Maria har kjent på kroppen hvor vondt det gjør å ikke kunne beskytte egne barn mot ondskap og svik, fattigdom og nød. Men hun har kjempet for seg og sine som en løvinne. Og det er ingen tvil om at kvinnen med det brede smilet har både hodet og hjertet på riktig sted. Maria har noe å lære oss alle, og hennes utrettelige kamp minner oss på at vi aldri skal slutte å kjempe mot urettferdighet.

Tusen takk til alle våre støttespillere som gjør det mulig å fortsette kampen, så kvinner som Maria får muligheten til å skape et bedre liv for seg og sine.