På en fotballbane, på høysletta El Alto i Bolivia, kommer Alex gående mot oss. Bak det sjenerte smilet, skjuler det seg en tristhet. De siste månedene har vært tøffe for 15-åringen. Hans store rollemodell, faren, døde nylig av korona.

– Pappa var en fantastisk person. Han var hele min verden. Da jeg var seks år gammel lærte han meg å spille fotball. Han støttet meg i alt. Jeg er veldig lei meg for at han er borte og savner han masse, sier Alex sørgmodig.

Alex er eldstemann i søskenflokken på fem. Faren var hovedforsørgeren i familien, så det har vært vanskelige økonomiske tider etter hans bortgang.

– Familien min levde godt før, vi manglet ikke penger. På grunn av de økonomiske problemene nå, spiser jeg dårlig. Jeg presterer ikke så bra i fotball som før. Jeg pleide å være god i fotball, jeg hadde smidighet. Men det er ikke det samme nå, forteller Alex.

Ansvarlig for familien

Nå som faren er borte hviler det et stort og tungt ansvar på de unge skuldrene til Alex. Som eldstemann føler han at han må ta vare på familien. Han tar småjobber ved siden av skolen slik at han kan kjøpe mat. Moren hans Modesta har dårlig samvittighet for at Alex føler på så mye ansvar.

– Min Alex er veldig spesiell. Han prøver å hjelpe meg, han tenker på måter vi kan få penger på. Jeg blir veldig trist for det er ikke hans ansvar, forteller moren.

Modesta selger litt mat på markedet og prøver å finne en mer stabil jobb. Familien bor i enkle kår. De har ett soverom og et lite kjøkken, men ingen bad.

– Vi lider mye. Jeg føler meg dårlig og trist. Jeg må finne noe å gjøre, så jeg kan skaffe mer penger. Alle pengene jeg får er til barna mine, sier Modesta.

Mottar støtte

Gjennom fotballprosjektet har familien til Alex fått økonomisk støtte i den vanskelige tiden etter at faren døde. Dette har moren til Alex satt utrolig pris på.

– De har støttet oss med alt. De har gitt barna redskap som sko og fotballdrakter. Men de har også gitt oss mat. Det er noe som er en stor støtte for oss, sier Modesta takknemlig.

Alex sine tre yngre brødre er også en del av fotballprosjektet. Moren deres er veldig lettet for at guttene har et trygt sted å være når hun er på jobb.

– Jeg er glad for at barna mine får spille fotball. Jeg er veldig takknemlig overfor trenerne fordi jeg vet at de gjør noe som er bra for barna mine. Så jeg oppmuntrer dem alltid til å dra på trening, sier hun.

Fristed

Alex savner faren sårt. Det er tungt å kjenne på voksne plikter og bekymringer. Heldigvis hjelper fotballen og lagkameratene han å føle seg bedre.

– Når jeg er trist, kommer jeg hit til banen for å trene og jeg føler meg glad. Jeg har gode lagkamerater. De forstår meg. De får meg til å le istedenfor å gråte. Jeg elsker å være her, sier han.

Som et gratis tilbud får mange barn i de fattigere områdene på El Alto muligheten til å drive med fritidsaktiviteter.

– Fotballen er veldig viktig for lokalsamfunnet her. Jeg er så takknemlig for at vi har denne muligheten i området vårt. Det gjør meg lykkelig, sier Alex.

Gode rollemodeller

Det er tydelig at Alex er god til å spille fotball. Han ler og tuller med vennene sine mens han trikser med ballen. Her på fotballbanen får han lov til å være et barn. På sidelinja står treneren hans Danny og heier han frem.

– Alex har vært med her siden han var 11 år gammel. Og man kunne allerede se ferdighetene hans fra begynnelsen. Han er en veldig god spiller, forklarer Danny.

Danny kjente faren til Alex, og har fulgt Alex og brødrene tett etter at de mistet han. Han har sett hvor vanskelig Alex har hatt det.

– Han har tatt på seg ansvaret som far og gjør alt han kan for å støtte familien sin. Men jeg er så glad for at han fortsatt kommer på treningene. Jeg prøver å støtte og hjelpe han så godt som mulig. Og vi prøver alltid å oppmuntre han, sier Danny.

Danny har blitt en viktig rollemodell for Alex.

– Siden faren min gikk bort, har treneren min vært som faren min. Han gir meg mange råd og veileder meg. Han lærer oss gode verdier og gir oss eksempler på hvordan vi kan leve livene våre med respekt og empati, forteller Alex.

Danny vil fortsette å oppmuntre Alex til å komme på treninger. Han har blitt tilbudt et stipend til et profesjonelt fotballag, så fremtiden ser lysere ut.

– For meg er fotball noe stort. Faren min var en idrettsmann og han lærte meg mye, så jeg vil gjerne bli profesjonell fotballspiller en dag, sier Alex.

Vil du også gi barn en trygg oppvekst? Din gave vil være med å redde liv.