Noen bilder brenner seg fast på netthinnen og vil aldri forsvinne. For meg er dette bildet av en liten gutt som jobber på en fabrikk på Filippinene. Han ser forsiktig opp på meg og smiler. Ansiktet til gutten passer ikke sammen med miljøet han er i. Ansiktet vitner om ro og glede. Mens hendene til gutten er dypt nede i vann fylt med farlige kjemikalier og holder rundt flasker som kan knuse. Skjebnen til gutten er mørk og fremtidsutsiktene få.

Moren til gutten heter Janine og er 27 år gammel. Gutten som står og vasker flasker er fem år, og broren har fylt sju. Moren til Janine, Nicole (47), bor også her på en flaskefabrikk på Filippinene. Familien har vært her i ti år.

– Vi har prøvd å få andre jobber, men har ikke fått noe. Derfor endte vi opp her og begynte å jobbe med å vaske flasker, forteller Janine.

En bestemors kjærlighet

Familiene som jobber på flaskefabrikkene bor også her. Rommet familien leier ligger opp en stige. Utenfor henger det stoffbiter som skal gi privatliv. Veggene er av blikk, og rommet er lite. Det er ingen senger i rommet, noe som tyder på at familien sover på gulvet. Familien oppholder seg stort sett på fabrikken, og de dagene det ikke er flasker å vaske, tjener de ikke penger. Men det er en liten butikk på stedet hvor familiene kan handle på kreditt, noe som fører til at flere av familiene havner i gjeld.

Nicole har stor kjærlighet til både barn og barnebarn. Når hun snakker om at barnebarna vokser opp her, begynner hun å gråte.

– Hver gang jeg tenker på barnebarna mine, blir jeg emosjonell. Faren deres forsvant for to år siden, og han har aldri kontaktet oss igjen. Jeg syns det er vanskelig, fordi guttene fortsatt leter etter han.

Støtte i troen

For bestemoren er troen viktig. Nicole sier at de finner støtte i troen, og at de opplever at Gud viser vei.

– Vi tror at Herren er den som leder oss, hver dag er han med. Han beskytter oss. Vi tror på ham, forteller hun.

Selv om hverdagen føles håpløs har Janine drømmer for seg selv og for barna.

– Jeg drømmer om at barna skal få en utdanning. Jeg vil ikke bruke resten av livet på å rense flasker, og jeg vil ikke at barna skal jobbe med dette.

For bestemoren er drømmen den samme:

– At de skal gå på skolen.

Nicole har ni barn, og ett av barna kan ikke lese og skrive. Hun ser hvordan dette påvirker han og at de rundt mobber han. Han er 14 år. For bestemoren er det vanskelig å se at de ni barna hennes sliter. Mange av dem jobber på fabrikker som denne.

– Barna ringer meg og spør om mat. De ber om litt ris fordi de er sultne. Jeg gir de alt jeg har. Det gjør vondt.

Snart skal Janine, Nicole og de to barna fortsette å jobbe med flaskene oppe i det farlige vannet. Jeg håper drømmene deres kan gå i oppfyllelse og at den lille gutten med det gode smilet skal få lov til å ha en barndom.