Hils på Christian
– Mamma døde da jeg var 11 år. Jeg så virkelig hvor hardt faren min jobbet for å få mat på bordet og for å kunne sende oss til skolen. Familie er viktig for meg. I dag bruker jeg mye tid på mine nevøer og nieser, de er mitt solskinn, og jeg får masse energi av å være sammen med dem. De er grunnen til alt jeg gjør, og jeg vil gjøre dem stolte.
Christian har studert kommunikasjon og tatt en master i administrasjon. Han bestemte seg tidlig for hva han ønsket å bruke utdanningen sin til. – Da jeg var ferdig på college, hadde jeg allerede bestemt meg for hva jeg ville bruke tiden og livet mitt på. Jeg ville hjelpe lokalsamfunn med å vokse og utvikle seg. Jeg drømmer om like muligheter for alle. Det første stedet jeg fikk jobb var i Røde Kors.
I Røde Kors jobbet Christian i ulike avdelinger. – Jeg lærte spesielt mye da jeg jobbet i katastrofeavdelingen. Der fikk jeg mye ansvar og hadde et team jeg ledet og tok vare på. I løpet av årene i Røde Kors lærte jeg masse, og jeg holdt både seminarer og kurs.
Etter ti år i Røde Kors så Christian etter nye utfordringer, og det var da han fant Misjonsalliansen. – Jeg ønsket å finne en ny organisasjon hvor jeg kunne lære strategier og ny kunnskap.
Jeg likte spesielt godt det diakonale fokuset Misjonsalliansen har. Misjonsalliansen støtter lokale partnere og jobber med å utvikle sterkere lokalsamfunn.
Selv om jeg ikke har jobbet lenge med Misjonsalliansen, vil jeg si at det er en organisasjon med et stort hjerte, som jobber profesjonelt med partnere, og det er veldig godt å være ansatt i organisasjonen.
Når Christian ikke er på jobb, bruker han tid med familien. Han er også glad i å være ute i naturen. – Minst en gang i måneden drar jeg ut på tur i naturen, det kan være en campingtur, en lang gåtur eller en tur til stranda for å bade. Jeg liker også å trene, synge og høre på lovsang.
Filippinene er et av landene i verden som er hardest utsatt for naturkatastrofer. Nå har også korona kommet til landet. Christian tror at de tidligere katastrofene er veldig annerledes enn det landet står i nå. – Naturkatastrofer er noe man kan se, du kan se når det skjer og det er tydelige spor i etterkant. Myndighetene er gode på å håndtere kriser som dette, og lokalsamfunn er godt rigget med evakueringssenter og gode kriseplaner. Korona er helt annerledes. Helsesystemet er ikke rigget for dette, og korona påvirker alle, både økonomisk og for den fysiske og psykiske helsen. Den største utfordringen nå vil være å tilpasse seg den nye hverdagen, som vi nok må leve med en stund.