Liliane ble introdusert for prosjektet Idrett Krysser Grenser gjennom sin pastor Vladimir som jobber på Casa Semente. Hun har selv spilt fotball i mange år og har stor lidenskap for både idrett og lokalsamfunnet i favelaene.

– Jeg ønsker å bringe fysisk aktivitet til barna i favelaen. Ved å få dem til å fungere som et lag lærer de om partnerskap og samhold. Dette kan hjelpe dem med å bli kvitt mye av volden som de opplever i dagliglivet. De kan få et øyeblikk med fred, sier hun.

Voldelig oppvekst

Liliane kommer selv fra favelaen og en vanskelig oppvekst, men gjennom et lignende fotballprosjekt ble hun reddet som ung.

– Jeg sier at jeg er en overlevende av et mislykket system. I likhet med disse barna kom jeg også fra et voldelig hjem, fra en aggressiv far, fra en alkoholisert mor, fra en veldig dårlig situasjon. Men takket være håpet som kirka ga meg i et fotballprosjekt, vet jeg at idrett gir barn håp. Jeg ser på dem og sier: Én dag kan dere få det jeg har i dag: Trøst og omsorg i et hjem, mat på bordet og en utdannelse. All denne volden som er rundt oss, den forsvinner, sier hun.

Ønsket om å hjelpe andre i samme situasjon har vært drivkraften hennes i mange år.

– Jeg led mye. Jeg dro hjemmefra da jeg var 18 år. Uten jobb, uten inntekt, for jeg orket ikke volden lenger. Men jeg dro med et håp om at det fantes en Gud som kunne bruke meg til å bringe håp til andre barn. Så jeg har alltid jobbet med barn i en risikabel situasjon. Og jeg har levd med familier som er totalt ødelagt av vold, fordi jeg tror at Kristus vil være der for å klemme og tørke bort tårene deres, fordi noen tørket mine.

– Gud manifesterer seg gjennom fotball

Liliane har hele tre bachelorgrader i teologi, misjon og idrettslære. Hun mener at idrett og tro går hånd i hånd.

– Jeg har alltid trodd at sport gir liv, forandrer mennesker og gir håp. Og jeg tror at Gud manifesterer seg gjennom fotball og idrett. Han er der i øyeblikket, Han er i disiplinen, Han er der i vennskapene, men Han er også der i nederlag. Og når vi bringer sport til barn i et totalt fortapt samfunn, er det for å lære dem at de både vil vinne og tape, men Kristus vil være med dem uansett.

Kirkens oppdrag

Liliane er takknemlig for alt kirka har gjort for henne i oppveksten og er nå en pådriver for at kirkene skal engasjere seg i lokalsamfunnet.

– Når kirken engasjerer seg i sosiale prosjekter, forstår de hva Kristus egentlig ville gjøre. Jeg mener kirken ikke er en institusjon, den er ikke fire vegger, men det er å være på gata og leve med disse menneskene. For hvis vi ikke drar hjemmefra, hvis vi ikke kommer i kontakt med disse menneskene, vet man ikke hva behovet er. Det er ikke bare et behov for mat og klær, men for oppmerksomhet, utdanning og oppmuntring. Hvis ikke kirken tar medlemmene ut, nytter det ikke, det er ikke en kirke.

Liliane vil sørge for å alltid stå foran i angrepsposisjon for å gjøre livet til barna og familiene i favelaen bedre.

– Jeg tror at livet mitt må brukes til å bringe håp til noen i deres daglige liv. Hvis jeg kan vise mennesker Jesus og sport, kan jeg hjelpe dem. Når jeg gjør et sosialt prosjekt, enten det er gjennom sport, gjennom tale, gjennom en klem, representerer dette for meg hvem jeg er som kristen, ikke bare i Casa Semente, men jeg vil gjøre dette resten av livet. Jeg tror det er der Gud handler. Og det er der jeg vil være, forteller hun.