Av Andreas Andersen, generalsekretær i Misjonsalliansen

Selv om det er flere menn enn kvinner som dør av Covid-19 dersom de blir syke, så er det mye som tyder på at det er kvinner som likevel rammes hardest.

Her hjemme i Norge så vi det for eksempel i at det var de lavest lønte, ansatte i handel, servering og tjenestenæringer, som mistet jobben først – yrker der kvinner ofte er i flertall. Vi så også en tøff belastning på dem i disse yrkene som har fått beholde jobben, der de i mange tilfeller har stått i et hardt arbeidspress. Det samme gjelder helsearbeidere, en jobb der hele 83 prosent her i Norge er kvinner. Ute i verden er det tallet 70 prosent, så også der er det flest kvinner som bærer den tunge byrden med lange vakter og økt fare for egen helse.

En nylig FN-rapport fra Ecuador, et av landene som vi i Misjonsalliansen kjenner best, forteller at hushjelper der har lignende «doble utfordringer» – bare i mer ekstrem forstand. Der har denne kvinnedominerte gruppen hatt hele 80 prosent arbeidsledighet, mens de som har hatt jobb blir tvunget til å pleie syke arbeidsgivere. Et konkret eksempel på dette leste nok mange av oss om i starten av pandemien i Brasil – da det første dødsfallet fra Covid-19 var en hushjelp som ble smittet av sin rike arbeidsgiver.

Dette danner et mønster. Kvinner har generelt sett i større grad enn menn mistet jobben under korona, det konkluderer den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Ifølge dem har 5 prosent av kvinnene i verden mistet jobben, mens tallet blant menn er 3,9 prosent.

At kvinner mister jobben er negativt for dem, men det har også en effekt på hele familier, da kvinner ofte er aleneforsørgere. I Latin-Amerika er det for eksempel like vanlig med single mødre som med gifte mødre. Nå under koronapandemien i Brasil har vi fått varsler om at nettopp alenemødre er blant dem som har det aller tøffest. De har mistet den lille inntekten de hadde, samtidig som de gjerne har flere barn å forsørge.

Et annet funn fra FN-rapporten i Ecuador er at vold i hjemmet og «femicide» – forsettlig drap på kvinner – har økt. I 2020 var det rapportert et slik drap hver tredje dag. Landets kvinner har måttet ty til emojier og andre koder til naboer og nødetater, så ikke deres voldelige partner skulle skjønne at de ba om hjelp. I Liberia melder partnerne våre om lignende trender. Der responderte kvinner med å demonstrere i gatene og gå kledd i svart i flere uker for å presse myndighetene til å håndheve loven om forbud mot seksuell og kjønnsbasert vold bedre.

Vold mot kvinner er dessverre ikke et ukjent fenomen fra før pandemien heller. Erfaringene tilsier at kvinner er svært utsatt for seksuell og kjønnsbasert vold dersom de er økonomisk avhengige av andre. I lys av dette, er det at flere kvinner mister jobben under korona enda mer alvorlig; det gjør mange mer bundet til en voldelig partner.

En løsning er å prioritere bistand, politikk og investeringer som gjør kvinner mer økonomisk uavhengige når vi nå skal gjenoppbygge. For de aller fattigste handler det ofte om å få mulighet til å bruke sine evner til å selge noe som andre trenger – såpe, blomster, melk eller lignende. Blant dem som allerede er økonomisk aktive kan et lån i en mikrofinansbank gjøre det mulig å skape en enda tryggere fast inntekt – i våre banker har vi lenge sett dette skje i praksis og har kvinner som hele 64 prosent av kundemassen.

Blant de kvinnene som allerede har kommet i gang med en bedrift ligger et enormt potensial i investeringer som gjør det mulig å ekspandere; å ansette flere og skape merverdi hos underleverandører. Da handler det om å koble disse lovende gründerne med investorer som er villige til å ta en risiko på en umoden bedrift i et omskiftelig marked.

Koronakrisen har kastet kvinner ut i arbeidsledighet, nå må vi få dem tilbake inn i trygge jobber.

Trykket i Dagen, tirsdag 30. mars 2021