Skolen ligger på en høyde, så det var noen i landsbyen som så at det var røyk og flammer og derfor rykket ut. – Jeg var ikke redd for selve brannen, for den hadde vi lært om, men jeg var redd for at skolen skulle brenne ned, forteller Alea engasjert. Flere av barna ble veldig emosjonelle når de tenkte på at skolen kunne brenne ned, og hvis de ikke hadde hatt kurs, kunne dette gått skikkelig galt, og brannen kunne spredd seg.

Det er første gang lokalsamfunnet opplever en så stor brann. Brannen begynte på kveldstid, og problemet er den smale veien inn til landsbyen. Brannbilen bruker alt for lang tid på å komme seg frem. Når brannbilen endelig kom fram til skolen da det brant, hadde landsbyen allerede fått kontroll på brannen. – Her fikk vi virkelig testet kunnskapen vår i praksis, og vi fikk se at det vi lærer bort fungerer, forteller Aman. Dette lokalsamfunnet er spesielt utsatt for brann fordi elektrisiteten er dårlig, det er tørt og det er vanskelig for brannbilen å komme til. – Det er en stor ting for oss at vi klarte å slukke brannen sammen, forteller rektoren ved skolen.

Les resten av historien: http://historier.misjonsallian...