Når vi nå markerer den internasjonale ungdomsdagen (12. aug.) er rundt halvparten av verdens befolkning 30 år eller yngre. Om vi fokuserer kun på dem mellom 15 og 24 år så utgjør de rundt 15% av befolkningen i rike OECD-land, mens denne generasjonen utgjør over 40% av befolkningen i en del land med mye fattigdom! De fleste av disse landene ligger i Afrika.

Gi unge plass

Forskning har funnet at slike store ungdomskull øker risikoen for politisk ustabilitet, opptøyer, terrorisme og borgerkrig. Men hva om vi snur på det: tenk for en rikdom, for en ressurs unge er for verden og lokalsamfunnene der de bor! For eksempel skyldes en tredjedel av den økonomiske veksten i Taiwan, Kina og Malaysia store ungdomsbølger og fallende fødselstall.

Ungdomsbølgen kan bli en rikdom for verden dersom vi evner å skape nye muligheter for dem, at de blir sett, får tilgang til utdanning og arbeid, og at de får reell makt i beslutningsprosesser. Det er helt avgjørende for vår felles fremtid!

Tro på fremtiden

Det å ha muligheter trengs for å beholde troen på en god fremtid. På tross av at mange, med god grunn, frykter en fremtid med alvorlige klimaendringer, så er ikke bildet entydig. I en undersøkelse blant mennesker yngre enn 30 år i 75 ulike land (FN: Be Seen Be Heard) har 67% av dem tro på en bedre fremtid. Særlig positive er de mellom 15 og 17 år.

I Misjonsalliansens arbeid rundt om i verden møter vi slike unge. Mennesker som er eksperter på å tenke kreativt for å finne løsninger på problemer, både sine egne og utfordringer der de bor. De er ofte mindre bundet av måten ting alltid er blitt gjort på og er fantastisk ressurs til økt verdiskapning. De er modige og tør å ta sjanser. Bare tenk på motet som kreves for å kjempe for bedre rettigheter i autoritære samfunn eller styrken som trengs for å sette seg ved skolebenken der det før bare var gutta som fikk lov.

Satse på framtida i politikken, nå

I Norge utgjør unge mennesker rundt 10% av dem som stiller i lokalvalget i år, mens de er nesten 18% av befolkningen (SSB/Dagsavisen). Denne høsten, med både kirkevalg og lokalvalg, heier jeg på at unge mennesker skal bli hørt og sett.

Ute i verden er bildet likevel enda verre. Den samme FN-undersøkelsen som nevnt tidligere fant for eksempel at nesten 8 av 10 unge mennesker føler at politikere ikke lytter til dem. Det kan vi ikke akseptere, særlig når vi vet verdien av deres stemmer.

Politiske ledere må senke terskelen for at unge kan engasjere seg, for eksempel ved at det skal være enkelt å avgi stemme ved valg, støtte politiske ungdomsbevegelser og ikke minst – selv tre til side og la unge slippe til i sentrale roller.

Vi må selv utgjøre en forskjell

Vi i organisasjonslivet kan og må også sørge for ungdomsmedvirkning. Altfor mange beslutninger tas uten at de det gjelder faktisk involveres. Vi må forberede unge på å bli ledere og jobbe sammen med andre aktører i lokalsamfunnene for at unge skal lyttes til. De må få ansvar, så de allerede i dag kan bidra til en bedre hverdag for folk der de bor. Så er det vår jobb å støtte dem på veien – enten det gjelder utdanning eller yrkesliv.

Ingenting for ungdom – uten ungdom

Heller ikke vi i Misjonsalliansen er gode nok på dette. Men vi skal bli bedre! Vi er på vårt beste når vi har alle generasjoner med oss på laget, også de unge! I løpet av sommeren har vi også møtt hundrevis av unge på kristne festivaler og møter i Norge. Mennesker med et fantastisk engasjement for nestekjærlighet og solidaritet med verdens fattige.

Deres vilje og evne til å bidra muliggjør samarbeid på tvers av grenser. Et par eksempler er kraften i Idrett Krysser Grenser-arbeidet vi driver sammen med KRIK og volontørene som reiser ut for å lære gjennom arbeidet vårt. Slike møter på tvers av kulturer og land demper de kunstige skillene mellom «oss» og «dem». Sammen blir vi til et fellesskap som tror på et «vi». Et vi som skaper en bedre verden sammen.