Jeg er glad jeg har fått vokse opp i en god og omsorgsfull familie. Her i familien blir jeg likebehandlet med alle andre, forteller Chi Nguyen Thi May Huong. Hun sitter i en stol og får middagen servert av tanten sin, Thi Veng. Bokstavelig talt. May Huong har nemlig cerebral parese, og på grunn av spasmer kan hun ikke selv bruke spisepinner og må bli matet.

May Huong bor i provinsen Can Tho i Vietnam. Hun er 38 år og er til tross for sin funksjonshemning en av de heldige i dette landet. Så mye som 10 % av befolkningen har en eller annen form for funksjonsnedsettelse, og for de aller fleste er det ensbetydende med et liv i isolasjon og sosial begrensning. – Jeg har alltid følt meg elsket, og familien har lagt til rette for at jeg skal kunne leve så normalt som mulig og være ute blant folk, sier hun.

May Huong mistet moren sin da hun bare var tolv år gammel, men i den varme og inkluderende storfamilien tok andre ansvar. – Tanten min stiller alltid opp for meg, og hun har i årene etter at mamma døde ofret mye for min skyld. Hun gir aldri uttrykk for at jeg er til noe bry. Hun elsker meg som en mor, forteller hun.

For tre år siden fikk livet hennes et helt nytt perspektiv og nye dører ble åpnet. May Huong ble invitert til en samling i regi av CAPD (Can Tho Association of People with Disability), en støttegruppe for mennesker med funksjonsnedsettelse. For aller første gang møtte hun en organisasjon som jobbet for funksjonshemmedes rettigheter og for at mennesker med funksjonsnedsettelse skal bli integrert i lokalsamfunnet. – Jeg hadde sjelden vært utenfor mitt eget nærområde, og jeg hadde aldri tidligere vært sammen med så mange på min egen alder og med ulike funksjonsbegrensninger. I begynnelsen var jeg sky og beskjeden, men det endret seg raskt. I dag er disse menneskene mine beste venner og nærmest som en familie å regne, forteller May Huong.

Hun får faglig oppfølging, og hun har deltatt i undervisningsprogrammer som for eksempel «Et uavhengig liv». May Huong har stadig blitt tryggere på seg selv og på andre. Støttegruppen er nå en svært viktig arena for henne og er blitt et sosialt nettverk hvor hun har fått lære mye nytt. Hun har dessuten blitt mer robust i møte med samfunnet rundt seg.

Pandemien har satt et forstørrelsesglass på hva det vil si å være sårbar.

Les kronikk fra generalsekretær Andreas Andersen om hvordan noen rammes hardere enn andre.

Phu Thao er nestleder i CAPD, og hun har også merket endringen i May Huongs liv. – Første gangen jeg møtte May Huong var hun tilbakeholden og beskjeden, men etter hvert livnet hun opp og ble både morsom, åpen og sosial. Handlingsrommet hennes har vært begrenset, og hun har alltid fått hjelp til alt hjemme. Hos oss var hun i begynnelsen redd for å spørre om noe som helst. Etter hvert har hun skjønt at vi nettopp er til for å hjelpe både henne og andre i tilsvarende situasjon. Nå slapper hun av og trives godt i fellesskapet vårt, sier Phu Thao.

Tanten har lenge sett forandringen hos May Huong, og hun er glad for jobben CAPD gjør og for at de inviterte niesen inn i fellesskapet deres. – Vi vil at hun skal få lære nye ting og få nye erfaringer i livet. Vi ser hvor lykkelig hun er når hun skal treffe vennene i støttegruppen, og hun får stadig nye venner og nettverket blir stadig større. Hun er ikke lenger alene i verden, og selvmedlidenheten er helt borte, forteller Thi Veng.

– CAPD og de nye vennene mine oppmuntrer meg og skaper nye muligheter for sosial integrering i lokalsamfunnet. Og så har tante blitt mye mindre bekymret for meg, sier May Huong og legger til: Jeg vil takke CAPD og Misjonsalliansen for at de har gjort dette mulig.

Les historien om Binh på 9 år som trenger å komme seg ut av isolasjon her!